Category

Uncategorized

Citizen Thorvald Meyer

By | Historisk, Uncategorized

Du skulle ikke ligge langt til venstre på den politiske paletten før alle dører var stengt til Thorvald Meyer – han mislikte folk fra venstresiden så til den grad at barn og barnebarn ble nektet å gå på fester og sammenkomster hvor det kunne tenkes å befinne seg folk med venstresympatier.

Thorvald var født på solsiden, med opptil flere sølvskjeer i munnen samtidig. For å toppe dette giftet han seg med datteren til en av Christianias aller rikeste; Andreas Tofte – ja, riktig gjettet: Han med Toftes gate – og da faren til Thorvald døde, gikk hele den enorme formuen til ham. Du blir hva du spiser, er det noe som heter – og Thorvald ble det: en erkekonservativ førsteborger av Christiania, godseier, rittmester og frimurer i aller høyeste potens, med adresse: Paléet, Karl Johans gate 37, som han fikk oppført i 1867 og fylt med enorme kunstskatter.

I nesten hele sitt voksne liv hadde Thorvald en finger med i absolutt alt som foregikk i hovedstaden; fra politiske beslutninger til forretnings- og kulturlivet, som han generøst støttet: Munch, Bjørnstjerne Bjørnson, Hamsund, Gustav Vigeland – bare for å nevne noen. I sitt Palé, arrangerte han fester og sammenkomster for byens kulturelite og borgerskapets aller øverste sjikt – og i motsetning til Olaf Rye, var Thorvald Meyer en sterk unionsvenn, som ønsket svenskene hjertelig velkommen.

Men det var Grünerløkka som skulle bli Thorvalds mest lønnsomme forretning. Han fikk kjøpt det 380 mål store området billig i 1860 da det var økonomiske nedgangstider. Med stor økonomisk teft lot han området ligge i 14 år til økonomien igjen blomstret i hovedstaden. Da begynte han å selge unna tomter med en fortjeneste på 40 ganger det han hadde betalt – han forbeholdt seg imidlertid retten til å godkjenne fasadetegningene på eiendommene som ble oppført. Men én tomt lot han opparbeide til park – Birkelunden og plassen ved Paulus kirke. Parken overdro han vederlagsfritt til kommunen, med en klausul om at parkområdet aldri skulle utbygges.

Det var altså med god grunn at den kommunale navnekomité oppkalte Grünerløkkas hovedgate etter ham allerede 1864 – og så fulgte svigerfars Toftes gate hakk i hæl.

Sveve over Akerselva

By | Historisk, Uncategorized

«Men jeg vet en bro som er gammel. brun og stygg…» Er det denne brua du beskriver Lillebjørn, så er jeg slett ikke enig med deg, tenker jeg mens jeg rusler over Aamodt bro.

Den svake bevegelsen gjør at den føles ekstra levende – et øyeblikk får jeg følelsen av å sveve over Akerselva. Også er jo brua svært vakker, da – den var vakker der den hang over Drammenselva i Modum, men den er enda vakrere i landskapet her ved Seilduksdammen.

Jeg forstår godt at folket i Modum fikk bondeanger og startet kampanjen «Brua himat» på 90-tallet. Men det er vel som Karsten Isachsen en gang sa: Alle er kloke. Noen før og noen etterpå. Og da kommunestyret i Åmot på begynnelsen av 50-tallet bestemte at brua skulle vekk, så ble den tilbudt Norsk Teknisk Museum som hadde planer om å sette opp museumsbygget sitt i området Øvre Foss, og her ville Aamodt bro passe perfekt inn.

Men museet fikk hverken tomta eller midler til å gjennomføre de store planene – og kanskje er det like greit at det gikk som det gikk, tenker jeg mens jeg rusler gjennom det vakre parkanlegget mot Sannerbrua.

Jo forresten; om du nå tror at denne inskripsjonen på brua: «100 Mand kan jeg bære, men svigter under taktfast Marsch,» bare er et artig ordspill, så er det faktisk ikke det. En fransk bru av samme konstruksjon hadde rast sammen da et regiment soldater marsjerte over den i 1850.

(Foto fra Tommy Amundsens Grünerløkka-arkiv)

«Sinnataggen» så dagens lys i Øvre gate

By | Historisk, Uncategorized

I noe bortimot 1200 grader så han dagens lys i en mursteinsbygning mellom Øvre gate og Nedre gate – «Sinnataggen.» Den så verdenskjente trassige ungen i Vigelandsparken ble støpt her i Kristiania Kunst & Metalstøberi i Øvre gate 7. Lenge hadde Ernst Poleszynski en kopi av «Sinnataggen» stående her som han kalte «Halvbroren.»

Men det største arbeidet som ble gjort her var den store fontenen som står midt i Vigelandsparken. I ferdigmontert tilstand veide den 1600 kilo.
Ja, hva skjuler vel ikke Grønnløkka av små og store hemmeligheter.

(Foto NTM)

70 mann drept ved Nedre foss

By | Historisk, Uncategorized

Kanskje jeg hadde meslinger eller vannkopper, eller rett og slett bare skulka historietimen da vi lærte om ribbungelederen Gudlov Blakk på skolen – for det var han og hans lille hær på 70 mann som ble nedkjempet og drept av hæren til Håkon Håkonsson og Skule Jarl ved Foss gård i 1221. Nei, da gikk det nok mye fredeligere for seg da munkene fra Hovedøen kloster kom roende oppover Akerselva på slutten av 1100-tallet og anla en gård og en kvern ved fossen. Gårdens område gikk fra Akerselva til dagens Toftes gate og Sannergata.

Jeg leser videre, og forstår at jeg med skam å melde har enda flere kunnskapshull å tette. I 1537 overtok kongen hele greia, og påla bøndene å hogge tømmer og kjøre det til oppgangssagen som da var kommet ved Nedre Foss. Gården kaltes da «Kongens Mølle.»

Fra 1567 til 1672 er flere familier inne og driver gården Foss, som på slutten av 1600-tallet besto av sagbruk, to møller og åtte kverner.

Og det var da myntmester i Christiania, Fredrich Grüner, dukket opp med all sin rikdom og alle sine kontakter i det aller høyeste sjiktet av Christianias borgerskap, og fikk kjøpt gården og hele herligheten av kong Christian 5. Og det var vel omtrent på disse tider området vi bor på fikk navnet Grünerløkken.

Grüner-familien fikk anlagt en storslått renessansehage i hellinga øst for hovedbygningen på slutten av 1700-tallet, det som i dag er Grünerhagen. Hovedgården som vi kjenner den ble bygd i 1802.

Og de var ikke småtenkte, Grünerne – det ble arbeidet med planer om å mudre opp Akerselva og anlegge en havn ved Nedre Foss – men det ble det jo ingenting av som vi vet. Isteden dukket Thorvald opp – Thorvald Meyer, altså, og kjøpte store deler av Grünerløkken for en billig penge i 1861.

Tiden gikk, og i 1927 kjøpte Bjølsen Valsemølle Nedre Foss mølle, og drev den til det gamle møllehuset ble revet i 1986. Siloen var i bruk helt fram til 2000, da kjøpte Studentsamskipnaden siloen og bygde den om til studentboliger.

Nedre Foss Hovedgård kjøpte Christian Ringnes og leide ut til restaurantdrift, men den brant for et par år siden, og ble nylig gjenåpnet. Men litt historisk sus er det da igjen på Nedre Foss.

Hold on to you heart…

By | Historisk, Uncategorized

Vakrere kan det vel neppe sies, inskripsjonen på Robert Burås minnebenk øverst i Birkelunden «Hold on to your heart, hold on to your soul.»

Det var Burås’ kjæreste, Aram Zarkoob, som tok initiativet til benken i Birkelunden, og forslaget ble enstemmig vedtatt i bydelsutvalget. Robert Burås, gitaristen i Madrugada, som døde 12. juli 2007, hadde et spesielt og nært forhold til Birkelunden:

– Det var her han gikk før og etter øvinger. Det var her han gikk for å klarne hodet. Og det var her han satt og betraktet menneskene som gikk forbi, skrev kjæresten hans i et brev til Bydel Grünerløkka da hun søkte om tillatelse til å sette opp benken. Det er Burås´ etterlatte som har bekostet minnesmerket, som altså står plassert øverst i Birkelunden.


– Burås var en skikkelse på Grünerløkka og i musikklivet. Det er hyggelig å kunne minnes ham på denne måten, sa bydelsdirektør Heidi Larssen.

(Foto NRK/Kim Nygård/Eirik Helland Urke)