Løkkanytt

– Ikke faen om jeg skal ha en grå, trist rullator! ler Vegard Øidvin.

Det er stinn brakke da han og Frederick Lucius Nathanael åpner utstillingen «Transfiguration». Utstillingen føyer seg inn i kunstserien Gayging – en skulpturell utstilling som kommenterer på hvordan skeive har få kulturelle referanser og rollemodeller når de selv entrer alderdommen.

Vegard Øidvin og Frederick Lucius Nathanael. Foto: Marc Kiska

En hel generasjon tapt

–  Man hører ofte at når vi blir gamle kommer kan vi til å være autentiske og oss selv. Men for homser er det ofte omvendt, og mange kvier seg for alderdommen. Homofili ble lovlig først på 70-tallet her i Norge, og vi har faktisk ikke hatt spesielt mye tid på å forme kultur og tradisjoner rundt det å eldes som homo, sier Frederick Lucius Nathanael til forsamlingen.

Nathanael forteller at det hele startet da han og Øidvin satt og snakket om hvordan de ville takle alderdommen, hvordan det var å være «en gammal homo».

– Vi aner virkelig ikke! Blant dem som eldes nå er en hel generasjon tapt til 80-tallets HIV/Aids, og ensomhet er et reelt faktum. De som blir eldre nå har et lite miljø, fordi så mange har gått bort. Vi har ikke de samme referansene som hetero, som har en slags oppskrift på hvordan de skal takle å eldes, fortsetter Nathanael.

Seksualpolitisk kunst

Gjennom de siste årene har han og Vegard Øidvin derfor laget skulpturer basert på typiske alderdoms-gjenstander som rullatorer, sykesenger, likkiste og rullestoler, for å fremheve hva slags skeive, kulturelle referanser som både finnes og kan finnes der ute.

Med sin seksualpolitiske slagside er verkene oppsiktsvekkende, de viser aggresjon og utenforskap, men også mye humor – 80-talls softporno, populærkulturelle superhelter og sportslig machokultur. Verkene nekter å gå inn i det normale ved alderdommen, men ser heller skeivt på hva vi tenker på som normalt ved alderdommen og problematiserer det. Slik er det ikke bare en kommentar til alderdommen, men også til hvordan minoriteter blir skapt. I dette lille rommet i Markveien 35 eksistserer ikke seksualitetens hierarki, her trenger ingen forklare eller tilpasse seg.

– Jeg hørte en historie om en transe som i møte med alderdommen og sykehjemmet ikke fikk lov til å gå med sminke og kjoler på sykehjemmet lenger, sier Nathanael til forsamlingen.

En hyllest til Oscar Wilde

«Homage til Oscar Wilde» Foto: Marc Kiska

I entreen av det lille utstillingslokalet står verket som startet det hele, rullestolen kalt «Homage to Oscar Wilde», som er et av litteraturens største skeive ikoner. Senere kom den folkekjære Alf Prøysen-rullestolen, som tidligere har vært en del av utstillingen.

– Til og med hos Alf Prøysen fantes det homoseksualitet. Bak alle familieverdiene, bak den heterofile kjernefamilien, det folkelige og vanlige fantes det skeive. Han ble besudla, litt skitten han og. Det tror jeg mange ikke liker, har Nathanael tidligere sagt.

Utstillingen er å se i Markveien 35, rett ved Retrolykke og Lille Asia på Grünerløkka. Åpent mandag 25. mars til søndag 31. mars 12:00-18:00. Se detaljer på Facebook.