Skip to main content

Fra Majonesfabrikk til Idèfabrikk

By 4. juni 2020juni 8th, 2020Løkkanytt, Næringsliv
Ansatte kledd ut som grønnsaker

Grünerløkka skylder sin eksistens til industrialiseringen som skjedde langs Akerselvas bredder på andre halvdel av 1800-tallet. Fabrikkene ble anlagt langs elva, da denne smale, raske strømmen, ofte kalt Norges flittigste elv, leverte gratis kraft i form av utallige fossefall. Arbeiderne som flokket inn til byen i titusentall måtte nødvendigvis bo i nærheten av arbeidsplassen sin og slik ble det Grünerløkka som vi kjenner i dag skapt. Men i løpet av 1900-tallet stengte fabrikkene ned en etter en. Kraftverk, automatisering og outsourcing førte til at det ikke var bærekraftig å drive store fabrikker midt i byen lenger.

Men noen ble igjen, fornyet seg og har båret både arven fra industrialiseringen og Grünerløkkaidentiteten inn i det 21. århundre. Et steinkast fra Akerselva, på sydsiden av det som den gang var Sofienberg kirkegård, flyttet i 1885 Agra Margarinsmørfabrikk inn. Og her har de vært siden. Som en naturlig del av Grünerløkka har de vokst med bydelen og utviklet seg til det som i dag er Mat- og Merkevarehuset Mills. Selve produksjonen ble flyttet ut av byen til fabrikken i Fredrikstad i 2013. Det er jo en ganske fremmed tanke å ha en stor fabrikk midt i Oslo i disse dager.

Men nettopp fordi Mills og moderselskapet Agra har så lang historie her, og såpass sterk lokal forankring, valgte de å beholde både hovedkvarter og prøvekjøkken her på Løkka. Men først måtte det pusses opp og bygges om. Det ble til gjengjeld gjort så vellykket at når bygget sto ferdig vant det Oslo Arkitektforenings Arkitekturpris for 2017. Juryen la spesiell vekt på hvordan bygget har blitt åpnet opp mot Sofienbergparken og lar forbipasserende se rett inn i det aller helligste; prøvekjøkkenet. Alle større bedrifter trenger både administrasjon, marked og produktavdelinger. Men ingen av disse kan leve uten utvikling og innovasjon. For en matvarebedrift er det nettopp det prøvekjøkkenet er. Det er her morgendagens smaker skapes.

Et produkt blir til

Nylig lanserte Mills sin nye serie med vegetarpålegg, Plantego’. Men når, hvorfor og hvordan bestemmer en betydelig aktør i matvarebransjen seg for å utvikle et slikt produkt? Det starter med å spørre seg hva folk i dag vil ha, hvilke nye trender som er på vei inn i spisemønsteret vårt. Dette kan gjøres på tradisjonelle måter som markedsundersøkelser og statistikk. Mills involverer forbrukerne helt fra starten av. Det er her de henter fakta og innsikt før ideene settes ut i live.

Men vel så nyttig er det å følge med på samfunnet vårt på gateplan. Hva spiser folk, hvilke nye restauranter og kafeer etableres, hva er konseptene?

Således er det en unik fordel for Mills å være midt på Grünerløkka. Få, om ingen, steder i Norge har en tetthet av unike, originale og eksperimentelle spisesteder som her. Mills finner inspirasjonen sin rett utenfor stuedøra, bokstavelig talt. De senere årene har denne inspirasjonen, denne trenden innenfor spisevaner, vært definert av et par stikkord. Det skal være sunt, bærekraftig og naturlig. Det skal med andre ord være grønt. Med retningen definert er neste skritt å legge ut på en reise. Ikke en reise i geografisk forstand men en reise som ender i et ferdig produkt.

Drivhuset

Hos Mills kalles dette en utforskerreise og som med alle reiser er reisefølget kanskje det viktigste. Transportmiddelet er «Drivhuset», Mills’ idérom, med hundrevis av post-it lapper på veggene og ytterst komfortable tenkemøbler. Deres velprøvde strategi er å dra inn å nøye utvalgte deltakere fra ulike avdelinger i selskapet. Sammen med innovasjonsteamet, bestående av kreativ leder, emballasjespesialist, en innsiktsleder og kanskje viktigst av alt, innovasjonskokken, tar de ideen ett skritt videre mot ferdig produkt.

Mills innovasjonskokk heter Erik Egtvedt. Opprinnelig fra Nøtterøy og med fagbrev som kokk fra Svolvær har han vært i bransjen siden 1993. Han har jobbet for diverse restauranter før han kom til Mills i 2008 for å utvikle nye produkter, og som han selv sier, gjøre hverdagsmat litt mer festlig. Jobben som innovasjonskokk byr også på flere og mer varierte utfordringer enn «restaurantbobla». Et produkt som ikke finnes ennå har nødvendigvis en lengre vei å gå enn en kombinasjon av velsmakende ingredienser.

Siden et av målene er å få nordmenn til å spise mer grønnsaker i hverdagen er det naturlig at det nye produktet skal være et pålegg. Vi er jo blant landene i verden som spiser mest brød og pålegg er jo hva Mills er mest kjent for. Kikerter blir valgt ut som basis, et enkelt valg da det jo både er sunt og godt. Det blir vanskeligere når det skal velges ut ingrediensene som skal utgjøre de forskjellige påleggene. Det må legges vekt på både tilgjengelighet, holdbarhet, hvordan det fungerer med kikerter, ja til og med fargen må tas med i betraktning.

Spise med øynene

En del av innovasjonsfilosofien er nemlig at første bit av et nytt produkt tas med øynene. Ser det ikke innbydende ut er jo sjansen liten for at en kunde prøver det nye produktet. Innovasjonsteamet endte opp med tre ulike smaker, i tre matchende farger.

Rødbeter, avokado og grillet paprika utfyller hverandre både smaksmessig og i fargepaletten. Et eksisterende produkt,  økologisk peanøttsmør ble også rebrandet under Plantego’-merket.

Rødbeter og paprika var lett å få tak i. Det dyrkes jo her i Norge. Med avokado var det verre. Her måtte teamet smake seg gjennom en rekke varianter før de fant den riktige. Det viste seg også å være den dyreste. Etikk og miljø i leverandørkjeden er et prioritert område i Mills sin bærekraftstrategi, og de er medlem av Etisk handel Norge og bruker det anerkjente internasjonale verktøyet Sedex til å følge opp leverandørene. Ingen kompromisser på reisen mot et vellykket produkt! Det gjelder forøvrig også de mer tekniske investeringene. En kikert-prosessor i samme prisklasse som en middels stor Løkkaleilighet var en forutsetning for å komme i mål.

Neste skritt på reisen var emballasjen. En kunne jo tro at Mills hadde nok av glass, krukker og begere å velge mellom, det har de forsåvidt også, men for at et nytt produkt skal føles helt nytt, skal også emballasjen være ny. Et enkelt, stilrent glass med Plantego’-logo, svipenn på treverk, sender signalet om tanken som ligger i bunnen. Enkelt, ærlig og naturlig.

Innovasjonsteamet nærmer seg nå reisens slutt. Og her kommer fokusgruppene inn. Det er først når en rekke fokusgrupper, bestående av den utpekte målgruppen, nikker anerkjennende at produktet er ferdig. For de små glassene med Plantego’ vegetarpålegg har reisen akkurat begynt. Fra en fabrikk, til en butikk og til sist, til frokostbordet ditt.

Lokal tilhørighet

At Mills har valgt å bli værende på Grünerløkka har, som skrevet, både med historie og inspirasjon å gjøre. Men kanskje aller mest med tilhørighet. Med nær halvannet århundre i nabolaget har de vært med fra starten og sett Løkka utvikle seg til den fantastiske «landsbyen» vi er i dag. De har spilt sin rolle og de fortsetter å spille den. På prøvekjøkkenet men også utenfor det nye hovedkvarteret.

Tar du trikken nedover Thorvald Meyersgate kjører du forbi Mills’ bidrag til gatekunsten; den enorme Mills veggen lyser mot deg og minner om tidligere tiders reklamemalerier. Da festivalen «Piknik i parken – PiPfest» ble arrangert i Sofienbergparken sist sommer, var Mills med som samarbeidspartner. Overskuddet fra salget deres gikk til fotballskole for Løkkas eget lag, Grüner og Mills stilte opp med bestemannspremier til Grüner hockey i vinter.

Da julelysene skulle tennes i Markveien og på Olaf Ryes Plass, stilte Mills opp med pepperkaker til alle de fremmøte, de var ikke vanskelig å be, de var allerede i gang med en runde til Fattighuset på Grønland.

Mills har alltid sørget for å benytte de beste råvarene i produktene de lager. Kjærligheten til Grünerløkka er intet unntak og lages med følgende ingredienser:

  • Murstein og mørtel, mettet med historie
  • Lyst og vilje til å gi tilbake til bydelen sin
  • Viten om at lokal forankring noen ganger trumfer bunnlinja
  • Medarbeidere som kan og vil

Mikset sammen i en foodprosessor, til et par millioner kroner!

Erlend Øyan

Skribent og Osloguide