Skip to main content

Mills – bedriften som holder stand

Noe av det beste med Grünerløkka er å oppdage. Å vandre rundt i gater og parker uten noe egentlig mål. Ta seg tid til å gå ned den gata en alltid går forbi eller stikke innom den butikken du alltid har lurt på hva selger. Slik finner du plutselig et galleri, en hattemaker, et podcaststudio eller et eliteserielag i hockey.

Vandrer du gjennom Sofienbergparken vil du se klassiske 1890-talls bygårder og staselige Sofienberg kirke. Alle bygd fra tiden dagens Grünerløkka ble etablert i andre halvdel av 1800-tallet. Men du vil også se et elegant nybygg på parkens sydside. Så elegant faktisk, at det ble tildelt Oslo Arkitektforenings Arkitekturpris i 2017. Men selv om bygget er blant de nyeste, er bedriften som holder til her jevngammel med naboene sine. Ja, den ble faktisk født her og har, som Grünerløkka, blitt kjent langt utenfor landet grenser.

En hjørnesteinsbedrift

Mat og Merkevarehuset Mills er et godt kjent merke her i landet. For de fleste av oss synonymt med kaviar og majones. Men de er bare èn del av konsernet i Sofienberggata. De sorterer under konsernet Agra, som også var navnet på den opprinnelige virksomheten. Den som startet alt sammen. Det var helt tilbake i 1885 at innflyttet odelsgutt og hallingdøl, Knut Knutsen Heje, etablerte Scandinavian Dairy Company sammen med kjemiingeniør J.A. Mørch. De flyttet kort tid etter inn i lokalene til Agra Sæbefabrikk på Grünerløkka. Det må ha vært god grobunn i Agra’s lokaler. De har holdt til her siden, vokst med byen rundt seg og er nå etablert som et av Skandinavias største og mest levedyktige næringsmiddelkonsern. I tillegg til Mills eier Agra også danske Stryhns AS og svenske Foodmark. Stryhns AS er kjent for sin leverpostei, påleggssalater og selvfølgelig Langelænder Pølser. Foodmark består blant annet av Lohmanders, Fjällbrynt og Rydbergs, alle kjente varemerker innen salater, posteier og varme og kalde sauser i Sverige.

En gründer av den gamle skolen

I Norge var det margarinproduksjon som startet eventyret. Produktet hadde først blitt introdusert til landet i 1874 og norsk margarinproduksjon startet med fabrikken Aug. Pellerin Fils & Co i 1876. Da eneretten på produksjonen utløp i 1884 sto flere fremtidige margarinfabrikker i startgropa. En av disse var Agra og Knut K. Heje, en gründer i ordets rette forstand. Før han gikk inn i margarinbransjen hadde han allerede jobbet som fylkesagronom og som bestyrer av Kristiania Meieribolag. I 1883 startet han Norsk Landmandsblad. Det første praktiske faglandbruksbladet i Norge, og i 1887 Husmoderen, landets første blad for kvinner. Han var engasjert i Norsk Filigransfabrik, Christiania Svineslagteri, Heimdal Maskinforretning og Krøderen Dampsag & Høvleri. Om ikke dette var nok satt han i Venstre’s sentralstyre og satt fra 1894 til 1930 i Norges Banks direksjon. Han overlot styreformannsvervet i Agra til sin sønn Arnfinn i 1942, i en alder av 90 år.

Melange

Det var Arnfinn som skulle skape produktet som virkelig satte Agra på kartet. Da fabrikken startet opp i 1885 var nemlig margarin noe ganske annet enn det er i dag, særlig smaksmessig. Det ble opprinnelig utviklet som et erstatningsprodukt for smør da dette var både dyrt og harsknet etter kort tid. En billig fettkilde var nødvending da arbeidere flokket til byene på 1800-tallet og ikke fikk i seg det naturlige fettet et bondekosthold består av. En mulig krig med Tyskland fikk dessuten Napoleon 3. til å utlove en belønning til den som kunne løse problemet med matfett som kunne oppbevares over tid. Kjemikeren Hippolyte Mège-Mouries fant løsningen ved å overføre oksetalg til melkefett. Han tok utgangspunkt i de tre fettsyrene som i kombinasjon danner dyrefett. Ettersom en av disse syrene danner perler ble den kalt margaric acid etter det greske ordet for perle, margaron. Derav navnet margarin.

Mège-Mouries var ingen gründer. Han solgte patentet på margarin til en Edme Pellerin, far til den samme Pellerin som startet Norges aller første margarinfabrikk. At margarin var et produkt verden trengte var det liten tvil om, all den tid det var betydelig billigere enn vanlig meierismør. Det ble kontinuerlig eksperimentert med forskjellige ingredienser som svinesmult, kokos og soya. Fargestoffer ble tilsatt for at det skulle minne mest mulig om smør.

Agra gjorde dette så godt at de ble belønnet med gullmedalje under jubileumsutstillingen på Frogner i 1914. Men i uårene under 1. verdenskrig ble import av nødvendige råvarer nesten umulig. En ble nødt til å bruke hvalfett og sildolje i margarinen, noe som selvfølgelig påvirket smaken. Minnene om margarinsmaken satt i etter krigen, og noe måtte gjøres for at folk skulle begynne å kjøpe margarin igjen.

Arnfinn Heje hadde overtatt som daglig leder av fabrikken da hans bror, Gregard, flyttet til Stockholm for å lede fabrikken Agra hadde startet opp der. Arnfinn var utdannet kjemiingeniør og utviklet i 1919 den såkalte Melange-metoden. Dette innebar å blande plantefett inn i margarinen og en finere fordeling av vannpartiklene i produktet. Melange ble en sensasjon og førte til at Agra seksdoblet margarinsalget mellom 1920 og 1926.

Melange er fortsatt en markedsleder innen steking og baking og holder posisjonen som Norges største merke innen margarin.

I 1931 ble «Melang-kua» pålagt å strekke halsen. Det ble hevdet at merket så ut som en ku, selv om hornene utvilsomt var kokkospalmer. Med margarinloven i hånd forlangte Landbruksdepartementet en forandring, og med det ble «kua» til en «hjort».

Flere ben å stå på

Det store behovet for en billig og etterhvert velsmakende fettkilde fikk margarinproduksjonen i Norge til å eksplodere. I 1935 produserte 70 norske fabrikker hele 144 margarinmerker og det hadde ennå ikke toppet seg. Utenlandske produsenter var på vei inn i markedet og det ble åpenbart for de fleste at en slik urasjonell drift og hensynsløs konkurranse ikke kunne fortsette. Tidligere forsøk på samarbeid produsenter i mellom hadde strandet, men i 1936 så endelig et levedyktig alternativ dagens lys.

A/S Margarincentralen ble etablert og overtok salget for 24 av margarinfabrikkene. Basert på tidligere års produksjon ble Agra tildelt en eierandel på 13,85 %. Selv om Margarincentralen var et langt skritt i riktig retning kunne den ikke løse hovedproblemet; at det var for mange fabrikker på markedet. Likevel eksisterte selskapet i 34 år og i løpet av denne tiden sluttet faktisk flere og flere av medlemmene med margarinproduksjon. I 1961 var de opprinnelige 24 aksjonærene redusert til 18, og bare 12 av dem produserte margarin.

Det var på starten av 1950-tallet, i etterkrigstidens optimisme, Margarincentralen innså at margarinforbruket nok hadde nådd sitt tak og at de med sitt markedsføringsapparat var i perfekt posisjon for å introdusere nye produkter til det norske markedet. Harald Christoffersen, disponent ved Skien Margarinfabrikk, ble gitt oppgaven og majones var det naturlige produktet å starte med. Ett nytt produkt trengte selvfølgelig et nytt navn og inspirert av et besøk hos kornprodusent General Mills i USA falt valget på Mills.

Allerede året etter, i 1952, ble Mills kaviar introdusert og i årene etter fulgte produkter som sennep, peanøttsmør, potetmos og remulade. I takt med at Mills utvidet sortimentet sitt ble det klart at Margarincentralen burde anskaffe en egen fabrikk kun for Mills’ varer. Gregard Heje hadde nylig overtatt som leder av Agra etter sin onkel Arnfinn, og en av hans aller første beslutninger var å forplikte nettopp Agra til å bygge denne fabrikken.

Beslutningen skulle vise seg å bli en av de viktigste Gregard Heje gjorde; bare ti år senere, i 1969, sto Mills-produkter for 25 % av Margarincentralens omsetning. Gjennom oppkjøp og fusjoner av Margarincentralens andre aksjonærer, vokste Agra og Mills videre mot posisjonen de har i dag. Markedsledere på margarin og majones, og med et stadig større, bredere og ikke minst sunnere sortiment på en rekke andre varer.

Tidene endrer seg

For et næringsmiddelkonsern kan viktigheten av å fornye seg og følge med i forbruksmønstre knapt overdrives. Det startet med et behov for å gi vanlige folk mer kalorier i form av fett, men allerede i 1923 ble vitaminer tilsatt margarinen. På 70-tallet kom de første lettproduktene og Vita hjertego har siden 1997 vært synonymt med et kolesterolvennlig kosthold.

I dag er både bærekraft og grønnsaksbaserte produkter veiledende for produktutvikling hos Mills, senest med den plantebaserte påleggsserien Plantego. Men sunne produkter er bare en del av likningen. Folkeopplysning er minst like viktig og har vært en del av Agra / Mills’ filosofi og strategi nesten helt siden begynnelsen.

Allerede i 1925 lagde de informasjonsfilmen «Moderne margarinproduksjon, frå råstoff til ferdig margarin», og i mellomkrigstiden reiste Paula Messel – sin tids Ingrid Espelid Hovig, land og strand rundt for å demonstrere Agras margarin. Da hun ble konfrontert med at hun reklamerte for Agra svarte hun kort og godt «Jeg reklamerer for Agra for de er best!». Etter krigen falt rasjoneringen på mange matvarer og det ble således mulig med et mer variert og internasjonalt kosthold.

I 1949 opprettet Margarincentralen «M.C. Husmortjeneste», og da Mills’ nye fabrikk åpnet i 1962 fikk Husmortjenesten et spesialbygget demonstrasjonslokale der til disposisjon. I 1963 ble de første kursene holdt og norske husmødre ble for første gang introdusert til en helt ny og ukjent rett kalt pizza! I dag foregår opplysningen selvfølgelig på nettet, men motivet er det samme. Å bruke Mills’ gode og sunne råvarer til å trylle frem de lekreste retter.

Tidligere i år oppdaget folk noen plakater på rundt på Grünerløkka. «Jeg er en lokal bedrift på Grünerløkka som en gang var liten, men som nå er stor. Jeg orker ikke å se naboene mine slite mer, og vil gjerne gi noe tilbake til området så vi alle kan vokse sammen. Det er ikke så viktig hvem jeg er, men det er viktig at du fortsetter å tro på at det er mulig å gjøre noe gøy og å skape gode opplevelser for andre selv om det er pandemi.» De lovet å gi bort 100.000,- til noen som trengte det, og ba om tips fra innbyggerne på Grünerløkka. Det skapte et voldsomt engasjement, og gleden var stor da de åtte heldige mottakerne fikk tilsammen fikk 275.000,- i tips fra det som viste deg å være vår gode nabo ved Sofienbergparken, nemlig Mills AS!

Erlend Øyan

Erlend Øyan

Skribent og Osloguide