Det er noe med denne gata som har vært en så viktig del av livet mitt siden slutten av 50-tallet. Mennesker har kommet og gått, forretninger og spisesteder har stengt, åpnet og blitt stengt igjen, og gatas karakter har forandret seg med dem. Det er vel bare Ramona skosalon som står der mer eller mindre urørt – ja, bortsett fra da en villmann med politiet i hæla braste gjennom inngangspartiet og tok med seg skiltet ”Få mer for krona – kjøp sko hos Ramona. ”
Og hver vår kom Adriano fra Milano med blå ”degos-frakk”, pomade i håret, og lærte meg alt jeg trengte å vite om jenter. – Ikke sett griller i hue på guttungen, brumma fatter’n – det derre der lærer’n seg fort nok allikavæl. Da gliste alltid Sigurd, grovsmeden med never som middels steikepanner, og proklamerte et eller annet kjærlighetsdikt som han hadde mange av på lager.
At en så diger og grov fyr kan ha så mange vakre ord innabords, tenkte jeg alltid. Også var det Britt, da, som satt i kassa den gang det var K-bank her – smellvakker, uoppnåelig og med et smil som lå helt i klassen: Julie Christie – In your dreams, Terje, tenkte jeg hver gang jeg var innom. Men, hva var det nå Ingvar Ambjørnsen skrev en gang? ”Virkeligheten har ofte uventede kort på hånden.”
Jo, Markveien, det er gata mi det!
Foto fra Tommy Amundsens Grünerløkka
