Smaksløkenes beste venn, selveste Delicatessen fyller velvoksne 25 år. Fra Løkkas alle hjørner kommer de varmeste gratulasjoner. Et kvart århundre har det gått siden den spede start i Søndre gate. I anledning dagen tok vi en prat med daglig leder Rodrigo Belda om utviklingen, konseptet og selvfølgelig tapas!
En sjanse som funket
Millenniet var nyfødt og Grünerløkka noe ganske annet, første gang Rodrigo vandret inn dørene på Delicatessen. Søndre gate var mest kjent for salg av ikke helt lovlige nytelsesmidler, og i de andre førsteetasjene var vinduene mørke og lokalene tomme. Men kunne ikke en slik gatestubb nederst på Løkka, med fasader mot syd og skråningene til Akerselva, ha potensiale?
Vi kjenner svaret nå, og det er et rungende høyt: JA!
Faktisk er Søndre gate med sitt yrende gateliv, butikker og restauranter blant de mest populære på hele Løkka. Gaten fungerer som en innfallsport fra sentrum og et bindeledd mellom Markveien og Thorvald Meyersgate.
Men det var altså med Delicatessen det hele begynte, og som noe ganske annet enn det er i dag.
Organisk utvikling
Den første Delicatessen var mer av en tradisjonell middelhavsrestaurant. Menyen var en bred affære med blant annet pizza, pasta, fisk, bistecca, andeconfit og tapas.
Mange fristelser, men også mye å styre med for kjøkkenet. Rodrigo begynte sakte men sikkert å vri konseptet i en spansk retning. Pizzaen beholdt han, men etterhvert kun som en helgeting. Horder av pizza-sultne gjester hver lørdag og søndag førte igjen til at Rodrigo begynte å bli lei. Svaret måtte bli tapas og kun tapas!
Faktisk kan Delicatessen skryte av å være Norges første rendyrkede tapasrestaurant. Her igjen ligger i hvert fall noe av nøkkelen til suksessen. Da det først var bestemt, var det nemlig ikke rom for kompromisser.
Det må være spansk!
Direkteimport fra tapasens hjemland, Spania, var nærmest en selvfølge. Deretter fulgte en rekke reiser på kryss og tvers for å finne det aller beste. Om det er manchego, serrano eller iberico-skinker kan en være trygg på at Rodrigo selv har besøkt og kvalitetsjekket leverandøren.
Piminetos de Padron, en liten grønn paprika som er populær i tapas-retter var Delicatessen faktisk først med her til lands. Det startet med en kasse fra matmarkedet i Barcelona; nå går det 30 i uka. Chorizoen er et kapittel for seg selv. Den var Rodrigo selv med på å komponere og med en årlig import på rundt 8 tonn(!) tør vi påstå at oppskriften fungerer.
Konseptet har hele tid vært å holde seg til det som fungerer. Derfor er de fleste rettene på menyen gjenkjennelige uansett om ditt siste besøk på Delicatessen var for fem, ti eller til og med femten år siden. Dette gjelder rundt 70 prosent av menyen som rett og slett er for gode til å byttes ut.
Det gis likevel rom for eksperimentering. De resterende 30 prosentene av rettene byttes nemlig ut flere ganger i året. Bestillingsmønsteret til de mange faste gjestene er derfor både noe trygt de vet er godt, og noe nytt for avvekslingens skyld. Om noen hevder dette kan bli litt kjedelig er Rodrigo kjapp med å påpeke at det har fungert noen tiår allerede.
Egen vingård må det være
Til god tapas hører god vin. God spansk vin vel og merke. Siden nordmenn jo ikke er fremmed for å besøke den Iberiske halvøy burde vel ikke det være en for vanskelig bestilling. Men faktisk var det slik at litt voksenopplæring måtte til. Nordmenns hang til Barbera måtte vendes over til den mer tapas-riktige Rioja.
For å virkelig treffe nåløyet, og ha eierskap til hele smaksopplevelsen, har Delicatessen investert i egen vingård. Ribera del Duero, noen timer nord for Madrid, er kjent som Spanias beste rødvinsdistrikt. Her produserer Rodrigo og hans vinpartnere El Sueño (spansk for «Drømmen»), herlige viner før de sendes til nordlige breddegrader. Ønsker du å nyte den også utenfor Delicatessens koselige lokaler, er det bare å ta en titt på Vinmonopolets bestillingsutvalg.
Benjamin Bergman
Mens vi snakker om lokaler er det på sin plass å påpeke at konseptet med å holde seg til det som funker, er videreført også her. Bordene har vært med siden begynnelsen og veggmaleriene av Benjamin Bergman, de har vært her siden starten de også. Ja, faktisk har de fungert så godt at kunstneren har utsmykket Delicatessens to andre Oslo-restauranter også. De finner du på Majorstua og Aker brygge.
Om ikke det var nok er det allerede neste år planer om å utvide ytterligere. Da åpner vestkystens første Delicatessen, i Pedersgata i Stavanger. Her bør det nevnes at Pedersgata sies å være den byens svar på Grünerløkka. Dessuten skal Sandvikas smaksløker få mer å fryde seg over; en Delicatessen står klar her høsten 2025.
Den Søndre gate hvor Delicatessen først så dagens lys utpå høsten i 1999, er en ganske annen i dag. Den siste oppgraderingen til bylivsgate har utelukkende vært positiv, sier Rodrigo. Mindre trafikk, mer grønt og mulighet for uteservering gjør om mulig Delicatessen enda mer koselig og inviterende.
Når jeg spør Rodrigo om det er store planer for endring og utvikling, her på den originale Delicatessen, trekker han på skuldrene og rister på hodet. – Ingen grunn til å endre noe som funker så godt, svarer han. Og det kan vi saktens være enig i.
Så på vegne av hele den store, lille landsbyen Grünerløkka: Gratulerer til Delicatessen, og lykke til med de neste 25!
Foto: Alessandra Lamtenzan og Delicatessen.
