2026 er totalforsvarsåret, og vi synes det har vært lite informasjon til småbedrifter, og har derfor sett litt på det som finnes og brukt KI til å sammenstille en guide som bør passe for de aller fleste på Løkka.

Siden dette er mye informasjon med flere sjekklister, så kan du laste ned hele artikkelen her.

Når strømmen og nettet forsvinner – er butikken din forberedt?

En praktisk beredskapsguide for butikker, kafeer og restauranter på Grünerløkka

Vi er vant til at nesten alt fungerer digitalt. Betaling skjer med kort eller mobil, bestillinger kommer inn på nett, kassasystemet er skybasert, og både kommunikasjon og administrasjon er avhengig av internett. Samtidig er mange lokaler på Løkka helt avhengige av elektrisk oppvarming.

Men hva skjer hvis strømmen blir borte? Eller hvis internett og mobilnettet ikke fungerer på flere dager?

For en liten butikk, kafé eller restaurant kan konsekvensene bli store. Man kan miste muligheten til å ta betalt, kjøle ned varer, kommunisere med leverandører og ansatte eller holde lokalene varme.

God beredskap trenger imidlertid ikke være komplisert eller kostbar. Det viktigste er å ha tenkt gjennom hva som kan skje, ha noen enkle reserveløsninger og sørge for at de ansatte vet hva de skal gjøre.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler nå alle virksomheter å kartlegge kritiske funksjoner, vurdere konsekvensene av driftsavbrudd og planlegge for hvordan virksomheten skal håndtere og komme seg etter en krise.

Her er noen av de viktigste punktene det er verdt å tenke gjennom.

1. Internett og mobilnett – hva gjør du når forbindelsen forsvinner?

Dette er kanskje den største sårbarheten for mange små virksomheter. Selv om strømmen fortsatt fungerer, kan et bortfall av internett eller mobilnett gjøre det vanskelig å drive som normalt.

Tenk gjennom hvor avhengig virksomheten er av nettet:

Kassasystem og betalingsterminal.
Bestillinger og reservasjoner.
Nettbaserte bestillingssystemer for restauranter og kafeer.
Kontakt med leverandører og grossister.
E-post, nettsider og sosiale medier.
Adgangssystemer, alarmer og kameraovervåking.

Dette bør du gjøre på forhånd:

Skaff oversikt over hvilke funksjoner som er avhengige av internett, og hvilke som kan fungere lokalt uten nett.
Ha telefonnumre til ansatte, leverandører, gårdeier, vaktmester og andre viktige kontaktpersoner på papir.
Ha en oppdatert liste over åpningstider, bestillinger og reservasjoner tilgjengelig utenfor de digitale systemene.
Sørg for at flere ansatte vet hvordan man håndterer en situasjon der de digitale systemene ikke fungerer.
Vurder abonnement hos to forskjellige mobiloperatører. Det gir en viss ekstra sikkerhet dersom én operatør har problemer, men hjelper ikke nødvendigvis ved et større bortfall av mobilnettene.

Et enkelt, men viktig tiltak: Ha en oppladet powerbank tilgjengelig, og sørg for at den kan brukes til å lade mobiltelefoner og annet nødvendig utstyr. Ha gjerne flere.

Husk at mobilnettet også kan falle ut ved langvarige strømbrudd. Det er derfor ikke tilstrekkelig å basere seg på at man kan bruke mobiltelefonen som reserveinternett.

2. Betaling – hvordan tar du betalt uten strøm og internett?

Dette er et av de viktigste punktene å forberede seg på. Mange virksomheter har i dag ingen reell alternativ betalingsløsning dersom den vanlige betalingsterminalen eller kassasystemet slutter å fungere.

Norges Bank har egne anbefalinger for hvordan utsalgssteder bør forberede seg på bortfall av betalingsløsninger. De peker blant annet på flere betalingsløsninger, offline-betaling, alternative kassasystemer og kontanter.

Vurder følgende tiltak:

A. Undersøk om betalingsterminalen støtter offline-betaling

Noen betalingsterminaler kan gjennomføre betalinger selv om forbindelsen til betalingsinfrastrukturen er brutt. Transaksjonene lagres da lokalt og sendes når forbindelsen kommer tilbake.

Dette er en viktig mulighet, men det er ikke nødvendigvis aktivert som standard. Det kan også være beløpsgrenser, kortbegrensninger og andre vilkår. Virksomheten kan dessuten sitte med risikoen dersom en lagret betaling senere ikke blir godkjent.

Ta derfor kontakt med terminalleverandøren og spør konkret:

Støtter vår terminal offline-betaling?
Må funksjonen aktiveres på forhånd?
Hvilke kort og beløpsgrenser gjelder?
Hva skjer dersom en betaling ikke blir godkjent når forbindelsen kommer tilbake?

B. Ha en alternativ betalingsløsning

Undersøk om dere kan ta imot betaling gjennom en annen løsning enn den vanlige terminalen. QR-koder og betalingsforespørsler via apper kan være aktuelle alternativer.

Men vær oppmerksom på at slike løsninger vanligvis krever internett eller mobilnett. De er derfor først og fremst en reserve dersom én betalingstjeneste svikter, ikke nødvendigvis dersom all elektronisk kommunikasjon er borte.

C. Ha kontanter tilgjengelig

Kontanter er den viktigste reserveløsningen når både strøm og elektronisk kommunikasjon er borte.

Det er lurt å ha en mindre kontantbeholdning i virksomheten, med både sedler og mynter i ulike valører, slik at man kan gi tilbake veksel. Husk at større mengder kontanter bør tas ut av lokalet om natten.

Husk også at virksomheten må kunne håndtere kontantbetaling i kassasystemet. Norges Bank viser til at både ordinære og alternative kassasystemer må støtte kontantbetaling.

D. Ha en plan for kassasystemet

Mange kassasystemer er helt eller delvis skybaserte. Undersøk om systemet kan fungere lokalt uten internett, og hva som skjer dersom både internett og strøm forsvinner.

Spør leverandøren:

Kan vi registrere salg uten internett?
Kan vi bruke en alternativ kasseløsning?
Hvordan registrerer vi salg og kontantbeholdning dersom systemet er nede?
Hvordan sikrer vi korrekt bokføring når systemet kommer tilbake?

Det er viktig at man ikke bare har en plan for å ta imot betaling, men også for å registrere salget på en korrekt måte.

Viktig: En betalingsterminal som støtter offline-betaling løser ikke problemet dersom terminalen er tom for strøm. Undersøk derfor også hvor lenge terminalen kan fungere på batteri, og om den kan lades fra en powerbank.

3. Strømbrudd – hva er avhengig av strøm i lokalene?

Et strømbrudd rammer langt mer enn lys og betaling. For restauranter og kafeer kan det bety at kjøkkenutstyr, ventilasjon, kjølerom, kjøleskap og frysebokser slutter å fungere.

For butikker kan det også få konsekvenser for adgangssystemer, alarmer, sikkerhetsutstyr og kassesystemer.

Lag en enkel oversikt over hva som er kritisk for driften.

Dette bør vurderes:

Har dere lommelykter eller hodelykter tilgjengelig?
Har dere oppladbare batterier eller powerbanker?
Kan betalingsterminalen og eventuelt kassasystemet drives på batteri?
Har dere oversikt over hvilke sikringer som forsyner kjølerom, kjøleskap og andre viktige installasjoner?
Vet de ansatte hvor hovedsikringen og eventuelle underfordelinger befinner seg?
Vet dere hvordan elektriske låser, porter og adgangssystemer fungerer ved strømbrudd?
Har dere rutiner for å sikre lokalet dersom alarm og overvåking faller ut?

En større batteribank eller en egnet nødstrømsløsning kan være aktuell for enkelte virksomheter. Det er imidlertid viktig å beregne faktisk effektbehov og driftstid. Et kjølerom krever vesentlig mer kapasitet enn en mobiltelefon eller betalingsterminal.

Et aggregat kan også være aktuelt for enkelte virksomheter, men krever forsvarlig plassering, ventilasjon og sikker håndtering av drivstoff. Dette kan være svært vanskelig å få til på Grünerløkka. Aggregater skal aldri brukes innendørs eller i lokaler der eksos kan komme inn.

4. Varme og kulde – hva skjer hvis lokalene blir kalde?

I Oslo kan et lengre strømbrudd om vinteren raskt føre til lave temperaturer i lokaler som er avhengige av elektrisk oppvarming.

Dette kan bli en utfordring både for ansatte, kunder, varer og selve bygningen.

Tenk gjennom følgende:

Hvor raskt blir lokalene kalde uten oppvarming?
Finnes det en alternativ varmekilde som er godkjent for innendørs bruk?
Har dere tepper eller ekstra varme klær tilgjengelig for ansatte?
Kan vannrør eller andre installasjoner fryse dersom temperaturen blir svært lav?
Hvem har ansvar for å kontakte gårdeier dersom det oppstår fare for frostskader?

For de fleste små virksomheter er det neppe realistisk å holde lokalene varme gjennom flere dager uten strøm. Da bør planen heller være å kunne stenge på en forsvarlig måte.

En sammenleggbar (lett å lagre) gassvarmer for innendørs bruk kan fungere godt i åpningstiden. Hjemme har jeg en slik. Men unngå grill eller kokeapparater som ikke er beregnet for innendørs bruk. Feil bruk kan føre til brann eller livsfarlig kullosforgiftning.

5. Matvarer og kjøling – hvordan unngår du tap og matsikkerhetsproblemer?

For restauranter, kafeer og butikker med ferskvarer er dette et særlig viktig område.

Når strømmen går, slutter kjøleskap og frysebokser å kjøle. Det kan føre til store økonomiske tap, men også til at matvarer blir helsefarlige.

Gode tiltak på forhånd:

Ha termometer i kjøleskap, fryser og kjølerom.
Sørg for at ansatte vet hvordan de skal kontrollere og dokumentere temperaturer.
Unngå å åpne kjøleskap og frysebokser unødvendig under strømbrudd.
Ha oversikt over hvilke varer som er mest utsatt.
Undersøk om det finnes alternative lagringsmuligheter hos andre virksomheter eller leverandører.
Ha kontaktinformasjon til gårdeier og eventuelle kjøleteknikere tilgjengelig.

Mattilsynets hovedregel er at lett bedervelige matvarer skal oppbevares ved 4 °C eller kaldere, dersom ikke annen temperatur er angitt eller fastsatt.

Ikke ta sjanser med mat som har vært oppbevart ved for høy temperatur. Vurderingene må gjøres ut fra matvarenes type, temperaturhistorikk og hvor lenge de har vært utenfor riktig kjølekjede.

Ved langvarige strømbrudd må man være forberedt på at enkelte varer må kasseres.

6. Kommunikasjon og informasjon – hvordan holder dere kontakt?

Hvis både internett og mobilnett faller ut, kan det bli vanskelig å informere ansatte, kunder og leverandører.

Avtal derfor på forhånd hvordan dere skal håndtere dette.

Noen enkle tiltak:

Ha en oppdatert kontaktliste på papir.
Avtal hvem som har ansvar for å informere ansatte.
Bestem hvordan dere skal informere kunder dersom dere må holde stengt.
Ha en enkel plan for hvordan ansatte skal få beskjed om å møte på jobb eller holde seg hjemme.
Ha kontaktinformasjon til gårdeier, vaktmester, leverandører og forsikringsselskap tilgjengelig.

Det kan også være nyttig å avtale med nabovirksomheter hvordan man kan hjelpe hverandre ved en større hendelse. Kanskje har nabobutikken en alternativ varmekilde, en fungerende kommunikasjonsløsning eller mulighet til å oppbevare enkelte varer kjølig.

Et lokalt nettverk kan være en viktig ressurs når de vanlige systemene ikke fungerer.

7. Når bør man stenge?

En viktig del av beredskapen er å vite når man ikke lenger kan drive forsvarlig.

Det kan være fristende å holde åpent så lenge det er mulig, men uten lys, varme, fungerende betaling, ventilasjon eller tilfredsstillende hygiene kan det raskt bli uforsvarlig.

Avtal på forhånd hvem som kan beslutte å stenge, og hvilke forhold som skal utløse en stenging.

Eksempler:

Lokalene blir for kalde til at ansatte kan arbeide forsvarlig.
Det er ikke mulig å ivareta mattrygghet og hygiene.
Betalings- og kassasystemene fungerer ikke, og dere mangler forsvarlige alternativer.
Alarm, låser eller andre sikkerhetssystemer ikke fungerer.
Det oppstår fare for frostskader, brann eller andre skader på lokalet.

Det er bedre å ha bestemt dette på forhånd enn å måtte ta avgjørelsen midt i en krevende situasjon.

8. Lag en enkel beredskapsplan – og sørg for at alle kjenner den

Beredskap trenger ikke bety en omfattende perm med prosedyrer. For en liten virksomhet kan én eller to sider være nok til å komme godt i gang.

Planen bør inneholde:

Hvem har ansvar for å lede arbeidet ved en hendelse?
Hvem kontakter ansatte, gårdeier og leverandører?
Hvordan håndterer vi betaling dersom nettet er borte?
Hvordan sikrer vi varer og kjølevarer ved strømbrudd?
Hvordan håndterer vi varme, lys og sikkerhet?
Når skal virksomheten stenge?
Hvordan kommer vi tilbake til normal drift?

Gå gjennom planen med de ansatte minst én gang i året. Test gjerne hva som skjer dersom internett og strøm forsvinner samtidig. Det er mye bedre å oppdage svakhetene på forhånd.

Sjekkliste: Er virksomheten din forberedt?

Her er en enkel sjekkliste som kan brukes som utgangspunkt:

Vi har en enkel, skriftlig beredskapsplan.
Ansatte vet hvem de skal kontakte ved en krise.
Vi har kontaktlister og viktige telefonnumre på papir.
Vi har lommelykter, batterier og oppladede powerbanker.
Vi vet hvilke funksjoner som er avhengige av internett.
Vi har undersøkt om betalingsterminalen støtter offline-betaling.
Vi har en plan for kontantbetaling og veksel.
Vi vet om kassasystemet fungerer uten internett.
Vi har rutiner for kjøle- og frysevarer ved strømbrudd.
Vi har tenkt gjennom hvordan vi håndterer manglende varme.
Vi vet hvordan vi sikrer lokalet dersom alarm og adgangssystemer faller ut.
Vi har bestemt hvem som kan beslutte å stenge virksomheten.

Avslutning: Litt forberedelse kan gjøre en stor forskjell

Ingen kan gardere seg mot alle hendelser. Men for små virksomheter kan noen enkle forberedelser være forskjellen mellom en håndterbar situasjon og store økonomiske tap.

Start med å undersøke hva som skjer med betalingsterminalen og kassasystemet dersom internett forsvinner. Sørg for at dere har kontanter, lys og oppladede batterier tilgjengelig. Lag rutiner for matvarer og kjøling, og tenk gjennom hva dere gjør dersom lokalene blir kalde. En vanndunk til drikkevann er lett å lagre, men den må ikke glemmes om det blir kuldegrader.

Og ikke minst: Snakk med naboene. På Grünerløkka ligger mange små virksomheter tett, og det kan være en stor fordel å kjenne hverandre og vite hvem man kan hjelpe – og få hjelp av – når noe uventet skjer.

Beredskap handler ikke om å være forberedt på alt. Det handler om å ha tenkt gjennom det viktigste før det skjer.

Flere kilder:

DSB – Råd om egenberedskap for virksomheter. Overordnede råd om beredskapsplaner, kritiske funksjoner og alternative løsninger.
Norges Bank – Beredskap for å ta imot betalinger. Særlig viktig for butikker og serveringssteder. Omhandler offline-betaling, alternative kassasystemer, kontanter og reservestrøm.
Mattilsynet – Startpakke for nye matbedrifter. Informasjon om mattrygghet, temperaturkontroll og internkontroll.
DSB – Slik beholder du varme og lys hvis strømmen går. Råd om alternativ oppvarming og sikkerhet.
Oslo kommune – Hva gjør du hvis internett, strøm og telefon slutter å virke?. Lokal informasjon om kommunens beredskap og informasjonspunkter.
Visit Løkka – Beredskap mot kulde og vannskader

Beredskap for små virksomheter på Løkka