Klokka er halv fem, uka har vært forsvinnende kort, men fredagsfølelsen får de tre neste dagene til å virke uendelig lange. Vi møtes i Thorvald Meyers gate for å drukne ukas forpliktelser, møter og kollegaer i ølglasset.
Foto: Espen Hagestrand
Løkka har gått igjennom en liten revolusjon de siste årene. Proletarens ølhage møter den nye tida; fatøl, halvfermentert naturvin og surøl av villgjær? De to verdenene snakker egentlig ikke samme språk, men her er de forent på menyen. Vi starter med noe enkelt, en pils på Parkteatret.
Her sitter følelsen av Løkka i veggene. Tilbake i 1907 var lokalet Grünerløkkas kino, Parkteatret Kino, og baren spiller videre på sin kulturarv. Bilder fra begynnelsen av 1900-tallet viser det samme buede inngangspartiet som står der i dag, og de store bokstavene som staver barens navn, viser ny og gammel mentalitet i skjønn forening.
En bar i art-deco-stil møter oss, det er upretensiøst, men ikke tilfeldig eller halvveis. Nostalgiens klisjeer er også lagt igjen i døra. Vår egen tid viser seg tydeligst i tappetårnet, der de
Parkteatret på 50-tallet
skilter med både norsk og utenlandsk mikroøl. Musikken tvinger oss til å sette oss nærmere hverandre, for her skal det etterhvert bys opp til sittende dans. Vi drikker hurtig opp, den pulserende fredagsstemningen, både fra høytalerne og fra klientellet, forteller oss til å gjøre det.
Hvor mange helomvendinger, i kultur og konsept, kan vi gjøre i løpet en kveld? Med det som en slags ambisjon setter vi kursen videre til Parkteatrets lang mer fargerike kusine, cocktailbaren Aku Aku.
Aku Aku Tiki Bar. FOTO: Aku Aku privat
Hawaiimønstrede skjorter er bartendernes uniform for kvelden, og konseptet er ikke til å ta feil av. Med navnet gjør baren sitt for å løfte blikket fra sitt geografiske ståsted i Thorvald Meyers gate ved å nikke tydelig til nasjonalhelten Thor Heyerdahls virke, som etter sin ekspedisjon til Påskeøya i 1955-56 ga ut boka og dokumentarfilmen «Aku Aku».
Menyen gjør sitt for å få deg påseila, store «cocktail-bowls» er en klar favoritt på mange av bordene ved siden av oss. Selv får vi anbefalt det meste med chili på menyen, og velger en variant med pasjonsfrukt og chili, og en langt mer vågal en, som ryker av brent kanelstang, som gir oss betimelige (dog mer sofistiskerte) Long Island-vibber. Betjeningen bak baren er tydelig venner, de klemmer og tuller, og får oss selv i godt humør.
I tro løkka-tradisjon er lokalet lite, og siden vi tross alt fikk sitteplasser føles baren eksklusiv ut. Dette er ikke stedet hvor en proletar dranker med gebiss melder at han har jobbet med den samme halvlitern de siste tjue åra, men baren bærer likevel mye løkkaidentitet.
Hyllene er overfylte med klenodium: liksom-tikistatuer, originalt kalt moai, som det flytende gullet kan sjenkes i. Masker, hawaiiroser og lanterner får gjestene til å føle seg som i en liten kahytt. Men også løkkas hjerte for maksimalistisk, eklektisk interiør viser seg her. Strigla minimalisme skal du se lenge etter i denne gata, og godt er det. Her er det så mye på utstilling at du ikke trenger å være det selv.
Rebells Lina Lipanek med barens månedlige DJ-liste
Vi fortsetter å bygge promillehøyden i et barlandskap langt fra Thor Heyerdahls kahytt. Det ligger også i navnet; vegg i vegg til metodistkirken på Grünerløkka er Rebell et lite opprør. Her gjør de som de vil, og en herlig løkkamentalitet melder seg i baren. De er hyggelige, men serverer heller ikke noe ydmyk «kundene vet best»-attityde. Det liker vi, personlighet over stive servicefraser.
Den ene bartenderen er nytt inventar kan han fortelle, og improviserer frem en whisky sour med noe eplegreier i. Rebell er som ekstrakten av et gutterom på 80-tallet. Nakne damer med frodig busk på toalettet, mørk belysning, glossy plakater av babes og masse gode 80s tunes på vinyl; alt fra det glade 80-tall her.
Stedet gjør seg kanskje ekstra godt i de sene nattestimene, for DJs annonseres hver måned på sosiale medier – eller på tavla i lokalet. Her skal det synges høyt og danses vilt og uhemmet. 80-talls slagerne spilles på rekke og rad: de skammelige gledene, de nostalgiske og de bent fram gode.
Vi setter oss ved vinduet, og den ellers flotte utebakgården er dekket av snø. Vi noterer å definitivt komme tilbake når våren melder seg.
Før promillen setter seg i balansenerven kommer vi oss opp til Grünerløkka Brygghus, som er en av flere øl- og dermed kulturinstitusjoner i gata. I baren møter et stort ølutvalg oss, både i form av ølcocktails, øl brygget på brygghuset selv og importert øl på flasker og tapp.
Grünerløkka Brygghus
Det er en reise i tid og sted å bevege seg fra Rebell til Brygghuset. Et nostalgisk interiør er fortsatt tilstede, men her tas vi heller tilbake til 20- og 30-tallet, og dens togstasjoner og -salonger. Kupeen vi setter kunne lett ha ristet over over togskinnene, det er enkelt å se for seg. Stedet er gastropub så vel som ølsted, og her er ingen valg tilfeldige. Maten er hentet fra det engelske og franske kjøkkenet, og alt passer naturligvis til ølen de serverer. Fast på menyen er skikkelig comfort food som «Bangers and mash» og «Fish’n’chips».
I motsetning til de fleste andre steder på Løkka er menyen enkel å lese, dunkel belysning er ikke deres greie. De to som starter å råkline foran oss hadde sikkert tjent seg med dunklere belysning, men vi koser oss både med underholdningen og effekten av å kvikne til på en ellers mørk vinterkveld.
Å handle lokalt er et viktig slagord på løkka, og i møte med gravingen i Thorvald Meyers gate, har ordene blitt enda viktigere. Grünerløkka Brygghus er blant dem som har gjort sitt for å satse på nærområdet, både gjennom mikrobryggeriet i seg selv, som tilbyr ølsmaking og omvandring i bryggeriet – og gjennom sin årlige mikrobryggfestival på sensommeren. Vi skåler for det med en med lokal øl og takker for kvelden.
One Comment