«Men jeg vet en bro som er gammel. brun og stygg…» Er det denne brua du beskriver Lillebjørn, så er jeg slett ikke enig med deg, tenker jeg mens jeg rusler over Aamodt bro.
Den svake bevegelsen gjør at den føles ekstra levende – et øyeblikk får jeg følelsen av å sveve over Akerselva. Også er jo brua svært vakker, da – den var vakker der den hang over Drammenselva i Modum, men den er enda vakrere i landskapet her ved Seilduksdammen.
Jeg forstår godt at folket i Modum fikk bondeanger og startet kampanjen «Brua himat» på 90-tallet. Men det er vel som Karsten Isachsen en gang sa: Alle er kloke. Noen før og noen etterpå. Og da kommunestyret i Åmot på begynnelsen av 50-tallet bestemte at brua skulle vekk, så ble den tilbudt Norsk Teknisk Museum som hadde planer om å sette opp museumsbygget sitt i området Øvre Foss, og her ville Aamodt bro passe perfekt inn.
Men museet fikk hverken tomta eller midler til å gjennomføre de store planene – og kanskje er det like greit at det gikk som det gikk, tenker jeg mens jeg rusler gjennom det vakre parkanlegget mot Sannerbrua.
Jo forresten; om du nå tror at denne inskripsjonen på brua: «100 Mand kan jeg bære, men svigter under taktfast Marsch,» bare er et artig ordspill, så er det faktisk ikke det. En fransk bru av samme konstruksjon hadde rast sammen da et regiment soldater marsjerte over den i 1850.
(Foto fra Tommy Amundsens Grünerløkka-arkiv)
