Rett og vrang på Grünerløkka

By 16. januar 2019 mars 11th, 2019 Butikkhistorier

I vinduet på Oslo Sy- og Servicesenter henger det metervis av nostalgi. De varme garnøstene har nektet å ta notis av tiden kan det virke som, og muligheten for små pustehull i hverdagen presenteres ved hvert strikketøy. På innsiden av butikken er det så autentisk og ærlig som overhode mulig; familiebedriften har solgt garn i flere tiår og håndverket har stått sterkt gjennom flere generasjoner.

– Vi har strikket hele livet fra vi var små jenter. Vi har en mamma og bestemødre som strikket hele livet, og en pappa som jobbet i symaskinbransjen. Så vi er vel født inn i dette! sier butikkens eier Kari Trondsen.

Familiebedrift

I dag driver hun og søsteren butikken på Grünerløkka, som først ble startet av faren i 1992. Da Kari var ferdig med videregående skole hadde hun jobbet i regnskapsavdelingen til symaskinimportøren Elna A/S, der faren jobbet som servicesjef. Da firmaet ble lagt til Vestby snudde faren kursen; han overtok Elnas symaskinbutikk på Grünerløkka, og sammen med datteren Kari starter han for seg selv. Lokalet i Thorvald Meyers gate 48A ble til et verksted og en butikk; først solgte de symaskiner og -tilbehør, før de supplerte med garn og strikketøy etterhvert.

– Og her er jeg ennå! I 1997 begynte også søsteren min i butikken, og mamma ordnet hele veien med regnskapet. Vi drev denne butikken som familie frem til pappa døde i 2005. I dag driver jeg og søsteren min dette sammen, hun har ansvaret for verkstedet, og jeg butikken, sier Kari.

Kari Trondsen i egenstrikket genser

Strikkebølgen

Strikketøyet er i vinden som aldri før, og mens forlagene pøser ut stadig flere bøker om å være strikkedilla kan forskning gjort av SIFO vise at 43% av alle norske kvinner strikker. Det er omtalt som en bølge, men for noen er det langt mer enn det. Det er en motpol til «fast fashion», et stykke håndfast aktivisme.

– I dag er det så mye bruk og kast, og her i butikken oppfordrer vi til gjenbruk og bærekraftighet. Å sy og strikke handler også om å være kreativ, kunne skape noe selv, samtidig som man tar vare på tradisjoner. Å lage noe selv skaper ro og mestring, det er terapi å sitte godt tilbakelent å strikke, sier Kari.

For tradisjonene står sterkt når strikkepinnene legges i hendene. Det kan føles som at en annen tid strikkes frem, slik forfatteren Øyvind Rimbereid en gang skrev det: Men strikke hu ikkje òg/for å holda tingå samen?/Holda de fast/mens hu strikke på den sama rekkå/som mormor òg strikka på/og som någen strikka på, før det. 

– Mange vil høste

Likevel har strikkebølgen en bakside: Desto flere har hevet seg på trenden, og spesielt nettbutikkene truer fagbutikker som Oslo Sy- og Servicesenter.

– Strikking er i vinden som aldri før, men det gjør også at mange vil være med å høste. De som selger på nett presser prisene altfor langt  ned. Vi er nødt til å ha en viss fortjeneste for å kunne drive butikk. Å yte service, å snakke med kundene, gi dem den fagkunnskapen de ikke får i en nettbutikk. Jeg tror mange ikke tenker på det, fordi det er pris – og kun pris – som avgjør hvor vi handler. Vi prøver å ta igjen noen ved å gi hjelp, råd og veiledning, sier Kari.

Hun legger derimot til at hun merker at flere kunder ønsker det beste fra begge verdener, lave priser og fagkunnskap. Hun håper på sin side å bevisstgjøre flere på hvorfor det er viktig at fagkunnskapen ikke forsvinner, så flere handler i den fysiske butikken.

– Nettbutikkene hadde nok ikke gått så bra om ikke vi fantes, for folk vil gjerne ta, føle og se fargen på garnet «de skal hjem og bestille på nett». Vi håper jo dette snur før mange av fagbutikkene forsvinner. Men jeg føler at flere og flere blir litt bevisst på at de må bruke oss! Det er viktig å støtte fagbutikken/nærbutikken hvis folk faktisk ønsker den kompetansen. Også tror jeg service er utrolig viktig for kunden! sier Kari.

Butikkansatt Marte Støyva Eriksen med kundegave: «Garnbutikken er kjærlighetens fargehandel»

Flere menn til sysakene

Kari forteller at butikken har kunder fra ned i 12-årsalderen og opp til 75, både når det kommer til symaskinene og strikketøyet.

–  Ungdom i dag er så miljøbevisste! Redesign har blitt mote, så vi fortsetter å jobbe videre med vår filosofi og interesse for faget, sier hun.

I den landsdekkende strikkeundersøkelsen SIFO gjorde i 2016 strikket 3% menn mot 43% kvinner i Norge. I oktober i år kunne avisen Gudbrandsdølen fortelle om menn som skammet seg for å strikke og trengte mye mot for å strikke i det offentlige rom. «Her strikker direktøren» ble også løftet frem som en nyhet av avisen, som refererte til aktiviteten som en tradisjonell kvinnesyssel.

Via forskning.no kan likevel seniorforsker ved forbrukerinstituttet, Ingun Grimstad Klepp, fortelle at strikking var vel så mye en manneaktivitet før i tiden. Hun skriver: Det som derimot er klart, er at i middelalderen var strikking i Europa et avansert laugshåndverk. Og som alt annet laugshåndverk forbeholdt menn. Det ble strikket de mest utrolige bilder, puter og også strømper i silke og ull. Norden fikk aldri strikkelaug, men noen av luksusproduktene fant veien hit. Det betyr at de tidligst strikkeplagg i Norge sannsynligvis var strikket av menn. 

I forbindelse med det har Kari og Oslo Sy- og Servicesenter lagt merke til at stadig flere menn kommer ut av strikkeskapet.

– Vi ser at det bare kommer flere menn inn i butikken for å handle. Det er så gøy!

Dette er en del av butikkhistorier Visitløkka gjør for sine medlemmer.

Besøk Oslo Sy- og Servicesenter i Thorvald Meyers gate 48A, på Facebook eller ring dem på 22 35 53 90