Skip to main content

Oslovelo – beer, bikes & bodega

By 29. desember 2021januar 3rd, 2022Løkkasteder

bnl.

I Birkelundens sydøstre hjørne, der Seilduksgata krysser Toftes gate, ligger et lokale som kanskje kan forvirre en forbipasserende. Går du nedover Toftes gate en ettermiddag går du forbi en bar som kanskje også er en kafè. Går du den samme veien noen timer senere, er det da så absolutt en nattklubb. 

Rusler du derimot bortover Seilduksgata går du forbi en butikk, som kaller seg en bodega, men også fungerer som et showroom for håndverkere og kunstnere. Og var det ikke en sykkelbutikk med verksted her for ikke så lenge siden?

Joda, alt stemmer, for på Oslovelo handler det ikke om begrensninger, men om muligheter. Det er slik det ofte blir når fem venner med felles interesser, men egne spesialfelt, bestemmer seg for å få til noe. 

Velo=Sykkel

I dag drives Oslovelo av Steffen Skau-Linnert, daglig leder med bakgrunn fra barbransjen, Thomas Skjæveland Moi, avdelingsleder i bodegaen og selvutnevnt altmuligmann med sykkel i blodet. Barsjef Kelsey Matheson, opprinnelig fra New Zealand, og de to canadierne Simon Paiquin Daigle og Zakari Des Rosiers som tidligere drev sykkelbutikken Skids & Bros. 

Både navnet og bakgrunnen til gutta antyder er det sykkel og sykkelkultur som er grunnmuren til Oslovelo. 

Å kombinere et møtested som en bar, med en sykkelbutikk og verksted var nytt i byen da Oslovelo startet opp i 2014. Men konseptet er velkjent og utbredt i de store sykkelbyene på kontinentet og det er også her inspirasjonen kommer fra. 

Thomas forteller at han på Europa-reiser ofte oppsøkte slike steder, og ble møtt med en åpenhet og velkomst det var umulig å ikke falle for. Et slikt sted ville han skape!

Det hele startet i Nordregate, noen kvartal lenger syd på Grünerløkka. Der holdt gutta på i et års tid, mens de var på utkikk etter et større og mer egnet lokale. Det fant de ved Birkelunden der de fortsatt holder til, og er enstemmig enige om at de ikke kunne funnet et bedre sted. 

Bodegaen

I starten var det bar/cafe og sykkelbutikken med verkstedet det dreide seg om. Men som det ofte er med gründere ruget de på flere planer og ideer om hva stedet kunne bli. Med en hel haug venner som jobber som utøvende kunstnere kom det stadig forespørsler om å kunne bruke Oslovelo som showroom og galleri. Ja, det kunne jo være en idé? Thomas har en forkjærlighet for vintageklær, kanskje det var noe de kunne prøve å selge?

Til sykkelkulturen gutta lever, hører det selvfølgelig til en del merch og identitetsmarkører. Hva var vel mer naturlig enn at Oslovelo også førte dette? Og siden Steffen og Kelsey er vinelskere av rang, som importerer vin til baren under navnet Oslovino, kunne det vel passe med en del nummer av vinbladene Noble Rot og Pipette i hyllene?

Summa summarum – det måtte åpnes en butikk. Eller rettere sagt, en bodega!

Bodega betyr i utgangspunktet bare butikk, men det kan ha litt forskjellige definisjoner avhengig av hvor i verden man er. I spansktalende land betyr det gjerne en vinkjeller. I USA rett og slett betyr en hjørnebutikk som selger mat. På Grünerløkka tildeles definisjonsretten Oslovelo; bodegaen deres, nei vår, dekker det meste av hva hjertet, magen og forfengeligheten måtte begjære. 

I tillegg til det ovennevnte tilbyr de utvalgte matvarer, blant annet colombiansk, kenyansk og etiopisk kaffe. Det ypperste innen pastasaus og pasta – selvfølgelig fra Italia. Det er også fra Italia vintageklærne plukkes, og med ny plukketur gjennomført i november er det nå nye skatter på kleshengerne. 

Det selges også nye klær. Mange med egen design med både foto, trykk og maleri fra et tyvetalls lokale kunstnere. Bøker om mat og klassisk vinyl kan du også finne i bodegaen, samt utvalgte ting til sykkel.  

Det bør nevnes at for det meste av sykkeldeler og annet sykkelrelatert må du nå krysse Birkelunden for å finne.

Dedikert sykkelshop

For å få plass til bodegaen måtte noe nemlig flyttes. Da var det naturlig at det ble sykkelverkstedet siden det eksisterende lokalet var regulert som serveringssted. På jakt etter et passende sted til syklene var det ett kriterium som trumfet alt annet, det måtte være rett i nærheten. Gutta forutså nemlig at kunder fortsatt ville komme innom for å handle og få fikset syklene sine. Da var det viktig at de bokstavelig talt kunne peke ut hvor dette kunne gjøres. 

Det var derfor et lykketreff at kona til Simon, klesdesigneren Christina Ledang, flyttet ut av sitt lokale på Paulus plass akkurat i passe tid. Oslovelo sykkelverksted kunne ikke bedt om en bedre plassering. Om man ikke klarer å finne frem til verkstedet fra baren/bodegaen har man kanskje ikke noe på en sykkel å gjøre.

I tillegg til å fikse, pusse opp og selge nye og brukte sykler er det nå også etablert sykkelutleie. I skrivende stund har de ca. 10 sykler i stallen, både for bysykling og terrengsykling. Det tilbys selvfølgelig også hjelm og lås til sykkelen. 

Det som ligger til grunn

Grunntanken bak Oslovelo var aldri å bli rik på hverken sykler, vin eller vintage. Grunntanken var å skape et sted du vil tilbake til, der terskelen er lav og takhøyden…vel, høy. Et sted der alt kan skje og skjer, fra Nintendo 64 turneringer til fjellpoesikvelder. Der livemusikken like gjerne kan være et par gatemusikanter som snubler innom, som «husbandet» Mutual Intentions. 

Det er denne grunntanken som har skapt suksessen og gir muligheten til å utvide og vokse. For tiden jobber gutta med nye planer og konsepter selv ikke en dreven amatørjournalist som undertegnede klarte å avsløre.  Men jeg føler meg sikker på at det blir like gjennomført som resten av institusjonen Oslovelo er på vei til å bli.

Kanskje det sikreste tegnet på at de har gjort noe riktig, fikk Thomas da han var hjemme i Rogaland for noen år siden. Da ble han anbefalt av en venn som visste hvor sykkelinteressert han er, å sjekke ut dette nye stedet kalt Oslovelo. 

Det lovte Thomas å gjøre, uten å avsløre at han selv har vært med på å skape det!

Erlend Øyan

Skribent og Osloguide