Å si at klima, miljø og bærekraft er i vinden er heldigvis en underdrivelse. Stadig flere stater, byer, bedrifter og individer blir hver dag smertelig klar over at det haster, mer enn noen gang, å redusere utslipp og avfall og snu om på hvordan vi lever, produserer og konsumerer.
Det blir også mer og mer åpenbart at om vi skal klare dette innenfor 1,5 graders målet, fastsatt i Paris-avtalen i 2015, må vi alle samarbeide. Fra statlig til individnivå må vi alle gjøre det vi kan og ikke la oss lure til å tro at noen bidrag er så små at de ikke nytter.
Alle må bidra
I den ene enden av skalaen kan en stat eller by bruke lovgivning, insentiver, tilrettelegging og målsettinger for å bidra på et makronivå. For de som ikke finleser rapporter eller er over gjennomsnittet interessert i klimasaken kan det være tungvint å forstå akkurat hva som skjer og om vi i det hele tatt beveger oss i riktig retning.
I den andre enden av skalaen er det familien og individet som må gjøre sin del. For de aller fleste er det åpenbart at å bruke kollektivtransport, resirkulere og minske matsvinn er håndfaste måter å bidra på. Det er ikke bare nødvendig; for de aller fleste føles det jo faktisk bra å vite at en bidrar med det en selv kan.
Bedriftenens ansvar
Midt i mellom finner vi små og store bedrifter av alle slag. Oftere enn fortjent får de skylden for situasjonen vi er i og det er lett å glemme at de i det store og det hele eksisterer for å tjene forbrukernes behov og ønsker.
Noen av disse behovene er det lett å kutte ned på, eller kanskje slutte helt med. Andre er nødvendige både for livskvalitet og til og med liv. Selv om matvarebransjen og jordbruk ofte får skylden for en stor del av de globale utslippene, vil nok de fleste være enige i at vi ikke akkurat kan kutte ut mat heller.
Det vi kan gjøre, som forbrukere, er å velge matprodusenter vi vet tar ansvar når det kommer til miljø og bærekraft. tilfeldigvis (eller kanskje ikke) har landets kanskje mest innovative og miljøbevisste matprodusent hovedkontor på Grünerløkka!
Agra og datterkonsernet Mills har faktisk vært her siden 1885 og selv om Mills’ historie og tilknytning til Grünerløkka ble behørig dekket i denne artikkelen, er det verdt å gjenta at innovasjon alltid har vært i forsetet hos Mills. Allerede i 1923 tilsatte de vitaminer i margarinen. På 70-tallet kom de første lettproduktene og Vita hjertego’ har siden 1997 vært synonymt med et kolesterolvennlig kosthold.
Helhetlig strategi
I dag er sunne produkter, miljøvennlig produksjon og et så lavt klimaavtrykk som mulig, en del av Mills’ helhetlige bærekraftstrategi.
For å få en bedre forståelse av akkurat hva Mills gjør, kanskje særlig på det lokale plan, tok jeg en prat med Emilie Olderskog. Hun har de siste fire årene jobbet som bærekraftsdirektør i Mills, en stilling opprettet nettopp for å bli bedre på disse områdene.
Emilie selv har lang erfaring innenfor feltet. Hun jobbet tidligere med å bygge opp Pure Consulting, et rådgivningsfirma for bærekraft og kommunikasjon, og før det igjen med bærekraft hos Nordic Choice Hotels. Selv sier Emilie at hun valgte å komme til Mills da det er innenfor matvarebransjen det er mulig å gjøre den største forskjellen. Her er det, kort sagt, mye å ta av!
Forskjellige utfordringer
Å få mat fra åkeren til middagsbordet utfordrer bærekraftighet på fire måter. Matsvinn, produksjon, transport og emballasje. Det nytter ikke å være god på en eller to av disse hvis en ignorerer de andre. Alt henger sammen med alt, som en viss statsminister sa en gang. Matvarebransjen er intet unntak.
Matsvinn er en stor synder med tanke på utslipp. Men det er også her det er mest å hente på å gjøre ting rett. Dessuten er matsvinn noe som er mulig å gjøre noe med i hele produksjonskjeden, i motsetning til f.eks. emballasje.
Det starter fra bonden. Om høstingen gjøres riktig, om alle grønnsakene brukes, også de «stygge», er vi godt i gang. Deretter følger produksjonen, hvor råvarene forvandles til ferdige produkter. Fabrikkene og maskinene må være finjustert, prognosene må være nøyaktige, for å minimere matsvinnet her. Til slutt er det i butikkhyllene og de tusen hjem innsatsen kan rettes. Der det før nesten gikk sport i å fjerne varer rett før utløpsdatoen fra hyllene, blir det nå i større og større grad solgt til nedsatt pris og med en oppfordring om å la nesa, ikke datostemplingen avgjøre kvaliteten. Til sist er det opp til forbrukeren, deg og meg, å faktisk gjøre dette.
Mills har i en årrekke oppfordret til nettopp dette. På nettsiden deres kan en bl.a. lese om hvordan en selv kan halvere matsvinn i eget hjem og om hvordan Mills’ ansatte faktisk konkurrerer mot hverandre internt for å kaste mindre. Det er også eksempler på de enkle, men effektive grepene som gjøres i produksjonen for å begrense matsvinn. Et av disse er rett og slett å bruke de «stygge» grønnsakene i salatene sine. De smaker jo akkurat like godt som de andre!
Ved å ta grep i hele kjeden klarte Mills’ som første store norske matprodusent, å halvere matsvinn i perioden 2015-2018. Det var hele tolv år før målet bransjen hadde satt seg!
Mills’ største fabrikk ligger i Fredrikstad. Der brukte selskapet tidligere en stor oljefyr for å skape den riktige dampen som trengs i fremstillingen av visse produkter. Om maskinene her kunne elektrifiseres ville det føre til en halvering av Mills’ klimautslipp i produksjonen. Spørsmålet var om Fredrikstad faktisk hadde strøm nok i nettet sitt til at det i det hele tatt var mulig. Da det ble klart at det faktisk gikk, hev de ut den gamle oljefyren høsten 2021 og sparer med det hele 10 000 liter olje i uka. Billig var det ikke, men en selvfølge for et selskap med de klimaambisjoner Mills har.
I tillegg har selskapet forpliktet seg til å kun kjøpe fornybar strøm med opprinnelsesgaranti. Basert på 2020-tall kutter dette hele 42% CO2 fra produksjonen!
Emballasje er et annet felt hvor det hele tiden jobbes med nye løsninger. Noen ganger er disse enkle og overraskende. Eksempelvis var ansatte fra Mills på befaring ved et sorteringsanlegg for noen år siden. Der viste det seg at svart plast var nesten umulig å lese for sorteringsmaskinen. Vips, beslutning om å slutte med svart plast i emballasjen!
Mills’ kanskje mest kjente produkt er majones. Denne selges i både papp/plast innpakning og aluminiumstube. De fleste vil nok anta at aluminiumstuben belaster miljøet mest. Men så enkelt er det faktisk ikke. Det er nemlig slik at aluminiumsresirkulering fungerer svært godt her i Norge, mens plast resirkuleres i mye mindre grad. Så her er det faktisk opp til forbrukeren hva som er det mest miljøvennlige alternativet. Det viktigste er uansett at vi resirkulerer alt, alltid!
Et bedre nabolag
Det har de siste årene skjedd store endringer i det historiske Millskvartalet på Sofienbergparkens sydside. Selve matproduksjonen stengte ned og flyttet til Fredrikstad i 2013. En omfattende ombygging av kontorbygget ble belønnet med Oslo Arkitekturforenings Arkitekturpris i 2017. Noen år senere begynte en storstilt utbygging av leiligheter der fabrikken og transportfasilitetene hadde vært tidligere. Selv om det er klart at det for Mills’ hovedsakelig var en økonomisk beslutning å flytte produksjonen ut av byen og utvikle tomten til boliger, er det ingen tvil om at det også har hatt en positiv effekt for nærmiljøet.
Bare transportmessig spares det sentrale Grünerløkka for ca. 500 inn og utgående lastebiler årlig. De til sammen ca.150 leilighetene som har blitt bygget her, bidrar til at enda flere kan bo og jobbe sentralt, som potensielt sparer byen for et stort antall kjøreturer inn og ut av sentrum. Grønne takterrasser og bievennlig planter øker det biologiske mangfoldet i samspill med nærliggende grøntområder om Sofienbergparken og Olaf Ryes Plass.
På Mills’ egen takterrasse har de dessuten satt i gang småskala dyrking av grønnsaker som benyttes i kantinen. Det blir ikke mer kortreist enn det!
Samarbeid med konkurrenter
At Mills lenge har vært «best i klassen» av norske matvareprodusenter, betyr ikke at de ikke kan søke samarbeid med konkurrenter når det er til samfunnets beste. Det store næringsmiddelkonsernet Orkla utviklet i 2019 det såkalte Klode-merket. Kort fortalt er dette en merking av produkter som ikke slipper ut mer enn 2,1 CO2 ekvivalenter per ett kilo ferdig produkt.
Mills’ egen Soft Flora faller lett inn under dette kravet, med 1,8 CO2 ekvivalenter. Istedenfor å utvikle sitt eget miljømerke eller vente på at myndighetene lanserer et valgte Mills å heller søke Orkla om å få benytte deres merke. Orkla hadde fra starten av lagt opp til at andre bedrifter kunne søke om å benytte klode-merket og med en enkel og smertefri søknadsprosess er Soft Flora nå klodemerket. Snart kommer klimamerket på flere klimavennlige Mills-favoritter (som Delikat potetsalat og Melange).
I tillegg til rekken av eksempler i denne artikkelen stiller Mills også strenge krav til sine leverandører. De er i gang med en omfattende undersøkelse av utslipp bakover i leveringskjeden der det konkrete målet er at Mills’ leverandører har satt seg vitenskapsbaserte klimamål innen 2025. Undersøkelsen vil følges opp på årlig basis og er nok et eksempel på påvirkningens kraft. En feier for egen dør, men låner gjerne bort feiekosten til andre også.
Mills elsker norske råvarer! I Mills kaviar bruker de skreirogn fisket i Nord-Norge og har samarbeidet med lokale fiskere i mange tiår. Arne Røstgård er av dem som har levert til Mills i mange år. Foto: Max Emanuelson
Det store og det lille bildet
Mills er en bedrift som evner å ha det store overblikket, kombinert med et helt nødvendig fokus på detaljer, som trengs for å gi sitt bidrag til klimakampen. Fra å fokusere mer og mer på bærekraftige, plantebaserte produkter til holdbarhet og emballasje er Mills på riktig side av historien og en foregangsbedrift som viser at det faktisk nytter. Det gjennomsyrer bedriften fra de store avgjørelsene til de aller minste.
Selv ba jeg om en utskrift av bærekraftsrapporten deres da jeg gjorde research til denne artikkelen. Det ble vennlig avvist, for hvorfor printe ut noe som er tilgjengelig på nett? Her finner du rapporten!