Når en gate skal oppgraderes må målet være å skape noe som fungerer bedre enn det man har, og som tar hensyn til alle som skal bruke gaten. Nye tider skaper nye behov, og for en kompleks gate som Markveien er det viktig å tenke nytt rundt utformingen.
Det er nå i tidlig fase av prosjekteringen vi har sjansen til å utvikle en ny type gate, og ta i bruk metoder og teknologi for å løse komplekse problemer. Grünerløkka kultur- og næringsforening har i mange år jobbet med byutvikling på Grünerløkka, og vi presenterer her en skisse til løsning som vi mener kan skape et godt og fleksibelt gatemiljø i Markveien. Dette innspillet er oversendt Bymiljøetaten.
Bakgrunn
Nedre del av Markveien fikk fjernet gateparkering i 2017 og har hatt status som midlertidig, sykkelprioritert gate med rød asfalt. Dette har bydd på flere utfordringer med hensyn til hastigheten på syklistene og sikkerheten for de gående. Fortauet er svært trangt for fotgjengere på travle dager, og til tider kjøres det el-sparkesykler på fortauet. Det er ikke mulig å foreta lovlig vareleveringer, og det har blitt sykkelfelt i sidegatene hvor man først så for seg at leveringen kunne skje. Det er altså mye som nå skal løses.
I 2019 ble det satt av penger til et forprosjekt for gateopprustningen. På grunn av pandemi og forsinkelser, så ble dette forprosjektet igangsatt først i sommer. Søndre gate og Eventyrbrua er nå også blitt endel av prosjektet.
Forprosjektet har startet
Grünerløkka kultur- og næringsforening var i møte med Bymiljøetaten og Norconsult om Markveien i august, som endel av en ganske liten gruppe som ble invitert til interessentmøte. Før møte ga vi innspill alle utfordringene vi ser med gaten, som blant annet økt antall fotgjengere, vilkårlig plassering av sykkelstativ og blomsterkasser, dårlige forhold for synshemmede, plass til utrykningskjøretøy, kjøring på fortau, høye hastigheter, kjøring gjennom bolig/barnehageområdet osv.
Når jeg jobbet i Selvaag (2002-2008) lærte vi mantraet til Olav Selvaag: Man skal ikke komme inn på kontoret å bare klage på et løsningsforslag, uten at man kan presenterer noe man selv mener er bedre. Derfor har det vært viktig å bruke tid på å studere løsninger i Europa som har hatt som mål å takle de samme utfordringene. Delta på workshops og ha diskusjoner med et bredt spekter av fagpersoner på området. Hvordan løser man utfordringene, og hvilke innovasjoner gjøres på feltet. Vi vil presentere noe vi mener er bedre enn dagens gatedesign.
Arealet langs fortauskanten brukes vanligvis til parkering eller bussholdeplasser, men i takt med at samfunnet og mobiliteten utvikler seg, brukes den i økende grad til andre formål som offentlig plass, servering, leveringsområder, ladestasjoner eller infrastruktur for sykkel og delt mobilitet. Dette kan føre til en konkurransesituasjon mellom bruk og brukere og hvor gatene ikke er optimalisert for best mulig bruk. Det har lenge vært klart at vi må finne løsninger som lar oss dele på arealet og de verdifulle kvadratmeterne, men hvordan gjøre det i praksis?
Det EU finansierte EIT Urban Mobility opplæringsprogrammet, har som mål å inspirere til innovasjon på mobilitetsområdet. Det var her vi fant noe vi mener kan bidra til en mer fleksibel løsning for Markveien.
Prøve og feile
Taktisk urbanisme handler om å gjøre midlertidige endringer i byrommet. Intensjonen er at nærmiljø og offentlig plasser kan forbedres gjennom rimelige løsninger. Den er taktisk, fordi det kan påvirke måten vi bruker byrommet i fremtiden.
En slik strategisk tilnærming tar sikte på en midlertidig, rimelig løsning som et minimalt bevis på konseptet. Gradvis kan det utvikle seg til en mer permanent konfigurasjon som forblir fleksibel. I de tidlige fasene av denne tilnærmingen er det relativt enkelt og rimeligere å angre eller justere deler av designet/løsningen.
Et eksempel på dette er hva vi har gjort i Thorvald Meyers gate sammen med Bymiljøetaten. Under ombyggingen i 2018-19 ble ikke næringskode vurdert da prosjektet planla vareleveringslommene. Da endte man opp enten som en «vinner» eller «taper» i konkurransen om plass til uteservering. Men i 2020 tok vi med støtte fra lokalpolitikerne, opp saken med mobilitetsavdelingen i Bymiljøetaten for å gjøre en forsøk. Tre vareleveringslommer har nå blir brukt som serveringsområdet på kvelden i sommerhalvåret. Etter to år med erfaringer vet vi nå hva som må til for å gjøre dette til en velfungerende permanent løsning – og det jobber vi med.
Markveiens oppdeling
Markveien er i dag et lappeteppe av smale fortau, en gammel smal sykkelsone som delvis fungerer som fortau, men som også er full av stolper, blomsterkasser, sykkestativ og skilter. I veibanen kjemper syklister seg forbi varebiler som ikke har noe sted å parkere, og mange har en svært høy fart i et gateløp hvor folk stadig krysser gaten. Gaten er svært uoversiktlig, og i helgene presses folk av fortauet på grunn av plassmangel.
Markveien er en bolig- og handlegate, og må tjene mange formål i løpet av dagen. Så hvordan kan vi få dekket så mange som mulig av disse behovene på en lovlig og god måte – også for det som skjer i fremtiden? Markveien er for det meste ca. 13 meter bred, og både vi og Bymiljøetaten har foreslått at det blir 3 meter fortau på begge sider. Deretter er det foreslått 4,5 meters trafikksone som skal ivareta sykling i begge veier, varetransport i én retning og utrykningskjøretøy. Dette blir uten rød asfalt, og med et mål om å senke hastigheten på de syklende. Det er de neppe begeistret for, men vi trenger en sikrere gate enn det vi har nå.
Igjen står da 2,5 meter langs fortauskanten på østsiden. Bymiljøetaten har i sine skisser foreløpig presentert dette som en møbleringssone, som man kjenner fra f.eks. Torggate. Vi mener dette feltet kan gjøres mer dynamisk, selv om det skal brukes til varelevering, fortauskafé, boder og utstillinger, beplantning og ekstra fortau mm.
Erfaringen vi har med møbleringssoner er at de er svært permanente og sjelden passer inn over tid. Møbler, skilter, sykkelstativ, vareleveringslommer, blomsterkasser – alt dette påvirker gatebildet i en så stor grad at det går ut over gående, trillende, butikker og restauranter over tid.
I resten av Europa er det langt vanligere at alle disse objektene kan flyttes på. De er ikke boltet fast i evigheten. Om et lokale endres fra butikk til café er det kanskje lurt at sykkelstativene utenfor kan flyttes 5-6 meter, så det blir plass til uteservering? Dette er et kjent problem for mange i Oslo.
Fleksifelt
I stedet for å legge steiner som markerer hvor det er vareleveringslommer, bolte fast ting og plante trær i bakken, så kan hele strekket rutes opp med felter for hver 8-10 meter. Bruken av hvert felt kan endres etter behov.
Man kan administrere fleksifeltet ved å lage et virtuelt lag over den fysiske strukturen. Laget gir spesifikke funksjoner til hvert fortauskantområde, for eksempel et område for varelevering og ett for uteservering. Dette sikrer en mest mulig effektiv og sikker organisering av fortauskanten. Hvert felt kan endre funksjon gjennom døgnet, uken eller sesong. For eksempel: Om morgenen man gi ekstra plass til syklister som pendler til jobb, på dagtid kan fortauskanten bli et sted for butikkutstillinger, servering og varelevering. På ettermiddagen er det plass til mer uteservering og lages gis venteplass til bud for hjemlevering. I helgen er det kanskje noen som trenger plass til flyttebil?
Poenget bør være at alt som befinner seg i fleksifeltet kan flyttes på.
Passive og aktive objekter
Vi velger å lage et skille her. Passive objekter er fysiske gjenstander som møbler, blomsterkasse, sykkelstativ og andre ting, som ved sin egen tilstedeværelse er en markør om hva området brukes til. Disse objektene er semi-permanente, altså flyttbare om det er nødvendig.
Aktive objekter er funksjonsbaserte. Dette er ledige felter som kan styres med digital skilting og interaksjon. Her er det få fysiske markører, men skiltingen sier om feltet nå brukes til varelevering, uteservering, TT-kjøring, grønn mobilitet, gatefest, flyttebiler, budlevering, vareutstillinger etc. Her er det egentlig bare fantasien som setter grenser for hva feltet kan brukes til i fremtiden. Man kan introdusere reservasjonsmuligheter og betalingsmodeller på sikt.
Veien videre – i dobbelt forstand!
Det er nå vi har sjansen til å oppgradere Markveien til å bli mer fleksibel, mer brukervennlig, og mer oversiktlig og trygg. Alle detaljene er ikke på plass, men prinsippet er noe vi ønsker å jobbe videre med.
- Digital skilting er noe som kan komme på sikt.
- Det viktig er at vi etablerer fleksifeltet, og tester ut bruken av passive objekter en periode.
- Deretter kan man teste ut aktive objekter og digital skilting på et mindre område, som en teknologitest.
- Finne løsning på overvannshåndtering som fungerer for gående og rullende, og som ikke er for inngripende.
Vi utfordrer politikere, Bymiljøetaten og Norconsult til å vurdere tilnærmingen med fleksifelt som en metode for Markveien. Vi tror dette kan gi en spennende gate, med flere muligheter for gateliv, samtidig som man ivaretar basale behov i gaten på en lovlig måte.
