Skip to main content

Kreativt fotarbeid hos Store Sko

By 4. mai 2021Næringsliv

Det finnes butikker med dårlige navn, bra navn og skikkelig bra navn. Over det igjen er det noen ytterst få butikker med geniale navn.

Store Sko er en av disse. Spesialbutikken med det særs beskrivende navnet holder til nederst på Løkka, nærmere bestemt Rathkesgate 1. Det har de gjort siden 1927, da skomaker Sundbye startet opp med det enkle, men geniale konseptet, sko for de med skikkelig store føtter! Sundbye junior tok etterhvert over driften og holdt det gående helt til 2012, da butikken ble solgt til nåværende eier Selahattin Öndes.

Sko i blodet

Selahattin var ingen nybegynner da han tok over. Faktisk hadde han allerede to skobutikker som han solgte for å ta over Store Sko. Familien hans er opprinnelig fra fjellbyen Haymana i Tyrkia. De har «alltid» jobbet med skinn og lær, og han har både en skomaker-onkel i Halden og en fetter på Frogner som selger ortopediske sko. Store Sko driver han sammen med kona Esma, og han har et lite håp om at i hvert fall én av hans to sønner vil ta over når den tid kommer.

Kreativ og allsidig

For de fleste små og uavhengige butikkene er det lurt å ha flere ben å stå på. Det har Selahattin så avgjort. Bak butikkdelen av Store Sko er det et fullt utstyrt skomakerverksted. Under fanen nettskomakeren.no reparerer han all slags sko med klassiske og velprøvde teknikker. Skoene kan enten leveres direkte på døra eller sendes i posten. Nettskomakeren startet i fjor som en direkte konsekvens av covid og lockdown, og er et godt eksempel på hvordan det å tenke nytt og annerledes er det som får bedrifter gjennom en krise.

Med et fullt utstyrt skomakerverksted er veien heller ikke lang til å lage egne sko. Det gjøres under navnet Fenrir Skofabrikk og det er nesten ikke grenser for hva de ikke kan levere – så lenge det er for menn. For en tid tilbake var en veganer innom Store Sko. Han skulle gifte seg og trengte pensko til anledningen, men skulle selvfølgelig ikke ha sko laget av noe som en gang har vært et dyr. Dessuten var han en innhugga miljøverner, noe som utelukket plast. Løsningen ble en fabrikk i Filippinene som lager skinn av ananasfibre! En tysk limprodusent leverte et garantert vegansk lim. Veganeren får vi gå ut ifra, ble godt gift med samvittighetsfullt skotøy på bena!

At Selahattin og Fenrir også lager egne sko er selvsagt verdifullt når du har kunder som etterspør størrelser helt opp til 57. De store skoprodusentene vil sjelden lage så store størrelser om en ikke forplikter seg til å kjøpe mange eksemplarer. Derfor hender Selahattin må bedrive litt mild lobbyvirksomhet for å få produktene han trenger. Han er heller ikke fremmed for å tenke virkelig nytt. Se ikke bort ifra at ny sneaker-kolleksjon laget av ananasfibre plutselig dukker opp i butikkvinduet i Rathkesgate 1.

Alle foto: Erlend Øyan

Lokal tilhørighet

Selahattin har følt seg knyttet til Løkka helt siden han var en liten gutt. Med hyppige besøk hos en tante som bodde her og utallige kvelder på fotballbanen på Dælenenga er jo ikke det så rart. At det har vært arbeidsplassen hans i snart ti år, har bare økt kjærligheten til «landsbyen». For tre år siden gjorde han derfor det eneste fornuftige, og flyttet hit med familien sin. Nå pendler han over Sofienbergparken og ned til Rathkesgate mens han pønsker ut nye ideer og planer for bedriften sin. Håndverket har han i blodet, kreativiteten likeså. I Haymana fortelles det fortsatt om den gangen Selahattins bestefar kledde hesten sin i Levis-jeans for å få den til å krysse et felt med tornebusker!

Erlend Øyan

Erlend Øyan

Skribent og Osloguide