I kulturlivet er det få ord som kastes rundt mer enn «institusjon». Barer, kafeèr, restauranter og klubber. Har de holdt det gående lenge nok eller er elsket av mange nok, blir de fort institusjoner i klientellets øyne. Så for ikke å vanne ut begrepet bør en skribent være forsiktig med bruken av ordet. Men å bruke ordet for å beskrive Grünerløkka Lufthavn er på sin plass. Lufthavna har holdt det gående siden 90-tallet. Få, om noen steder på Løkka, har fostret frem flere kreative sjeler.
Foto: Oslo Museum, CC 3.0
Stiftelsen Grünerløkka Lufthavn
Lufthavna så dagens lys i 1994 og ble etablert som en ikke-kommersiell organisasjon der hovedformålet var å bringe ulike kunsteriske uttrykksformer inn under samme tak. Dette taket fant de i Toftesgate 69, et ærverdig gammelt bygg med det allerede passende navnet Musikkens Hus. 1890-gården ble opprinnelig bygget som en skole, nærmere bestemt Svend Foyns Praktiske Borgerskole der «praktiske sysler i den djerve sjømanns regi» skulle læres.
På 60-tallet var det slutt på praktiske sysler da Grünerløkka Handelsskole flyttet inn. Men det er fra 1973 da Oslo Jazzhus etablerte seg, at navnet «Musikkens Hus»stammer fra. At både Norsk Rockforbund og Norske Trekkspilleres Landsforbund også har holdt til i lokalene, skader ikke akkurat den musikkhistoriske atmosfæren.
Et kinderegg av kultur
Vertikal integrasjon er et fancy begrep stort sett forbeholdt store internasjonale konsern. Enkelt sagt betyr at de er med i alle produksjonsledd og ikke outsourcer mer enn absolutt nødvendig.
Lufthavna opererer også med vertikal integrasjon, men da innenfor kultur og kreativitet. De fleste kjenner godt til scenen og baren som går under navnet Mir. Her arrangeres det livekonserter og dj-sett flere ganger i uka.
I bakgården ligger et mindre murbygg der Galleri 69 holder til. I etasjene over både Mir og Galleri 69 er det et mylder av atelier, lydstudioer og øvningsrom. En kreativ maurtue der kunsten og musikken kan følges fra første penselstrøk eller gitarriff, til utstilling og konsert.
Eksil
Toftes gate 69 er som nevnt et gammelt hus med en mangfoldig historie. Det gir karakter og atmosfære, men er en påkjenning for selve byggets fysikk. For noen år siden var vedlikeholdsetterslepet så stort at huset sto i fare for å bli kondemnert. Det ville utviltsomt ha vært et stort tap for det kreative miljøet her spesielt, og Grünerløkka og Oslo generelt.
Heldigvis innså politikerne på Rådhuset dette før det var for sent. I 2017 ble de nødvendige budsjettmillionene, faktisk hele 112 av dem, satt av og prosjektet kunne begynne. Huset skulle reddes, men det var klart at dette ville ta tid. I mellomtiden trengte kunstnerne et sted å være, og heldigvis hender det at universet spiller på lag. Når prosjekteringen av Toftes gate 69 året etter var kommet så langt at det ble umulig å oppholde seg der, ble et annet stort lokale på Løkka ledig.
Grünerløkka Sykehjem, nederst i Markveien skulle legges ned og med en bygningsmasse på nesten 9000 kvadratmeter måtte da dette kunne brukes til noe? Velvillige sjeler på Rådhuset sørget for at dette noe ble Lufthavnas midlertidige oppholdssted, bare to og et halvt steinkast fra Toftes gate 69.
Å få et nedlagt gamlehjem til å fungere som scene, galleri, ateliè og øvningsrom ble et kunststykke i seg selv. Men der det er vilje er det vei og kreative mennesker er intet om ikke tilpasningsdyktige.
Scene ble bygd og den gamle kantinedisken hevet til nødvendig bar-høyde. Så skjedde noe skulle påvirke mennesker og bransjer over hele verden, nemlig covidpandemien. Kulturbransjen ble som vi vet særlig hardt rammet, og nok en gang måtte Lufthavna tilpasse seg.
Det ble streamet konserter og avholdt digitale kunstnersamtaler. Selv om ingenting slår det å møtes på ordentlig, var det nettopp slike tiltak som hjalp mange gjennom noen skikkelig møkka-år. Da restriksjonene ble lettet noe, ble det for første (og sannsynligvis siste) gang innført bordservering på Mir. Da det så smått ble åpnet for dansing var det frem med teip for å merke opp individuelle dansesoner foran scenen.
Mens vaksiner ble utviklet og pandemien etterhvert døde ut, gikk oppussingen av Toftesgate 69 radig fremover. Utpå høsten 2021 var det endelig klart for gjeninnflytting. Lufthavnas kunstnere som nok hadde følt seg smått geriatriske da de ble sendt på gamlehjem, ble som unge igjen.
En ny Lufthavn
I årene Grünerløkka Lufthavn holdt til i Markveien skjedde det store ting i Toftesgate. Brannsikkerhet gjorde det nødvendig å bruke ytterligere 35 millioner på rehabiliteringen, men med blant annet ny oppstillingsplass for brannbil, kommer dette også nabobyggene til gode. For Lufthavna er den største endringen at Mir er flyttet fra en sidefløy i bakgården, til bygget som vender ut mot Toftes gate, av hensyn til naboene. Bærekraft er en grunntanke gjennom hele rehabiliteringen, derfor er huset utstyrt med både fjernvarme og solcellepanel på taket.
Tidligere var det å ta heisen noe man ikke gjorde om man var alene i bygget. Til det var risikoen for å bli sittende fast for stor. Nå heisturen forbundet med normal puls og stabilt blodtrykk, men siden heissjakten forbinder øvningslokalene og selve scenen fungerer den til tider som en gigantisk basskasse. Det er egentlig ganske kult!
Mir
Selv om mye er nytt, er atmosfæren og feelinga slik den alltid har vært på Mir. Baren er ofte omtalt som selve hjertet i Grünerløkka Lufthavn.
Scenen feiret nylig 25 år og er mer aktiv enn noengang. Publikumskapasiteten har doblet seg siden sist, og ligger og svever akkurat på grensen mellom intimkonsert og mange nok til at det betaler seg, med plass til ca. 160 personer. Nesten daglig fyller Mir seg opp for liveshows, dj-sett eller releasekonserter. Det er høyt under taket og et stort spenn i sjanger, stiler og artister som opptrer. Gammalpunk, electronica,folkemusikk, progrock, jazz og hiphop er bare noe du kan få meg en tilfeldig kveld på Mir. Helt i tråd med det overordnete oppdrag om å bringe forskjellige stiler og uttrykksformer sammen.
Således fungerer Mir er scene for byens underskog av musikk. Stedet samarbeider med lokale aktører, blant mange andre konsertforeningen, Atelier Nord på Olaf Ryes plass, Morning Beat, Sync og Øyafestivalen.
Navnet Mir tok de fra den legendariske russiske romstasjonen som bare varte og varte, etter sigende med store mengder gaffa-teip som kritisk konstruksjonsmateriale. Da romstasjonen tilslutt styrtet ned mot Stillehavet ble det som seg hør og bør avholdt gravøl på Mir på Grünerløkka. Om du lurer? Ja, de ikoniske fly-setene fra gamle Mir er med videre!
Galleri 69
Da Toftes gate 69 ble bygd på slutten av 1800-tallet var det vanlig at personell tilknyttet skoler bodde i nærheten av skolen. I den anledning ble det bygget et mindre murhus i bakgården. Om det var en rektor, lektor eller vaktmester som endte opp med å bo her vites ikke, men det som er sikkert er at det i dag fungerer som galleriet. Et sted som Lufthavna absolutt bør ha.
Opprinnelig var det bare atelier her men på tidlig 2000-tallet ble det klart at slik musikerne trengte en scene for å opptre, måtte kunsterne selvfølgelig ha et galleri de kunne vise frem kunsten sin. Den gamle skoleboligen passet perfekt til et lite galleri. Som kurator Cathrine Constanse Gjelsnes sier, bygget har en antikk kvalitet ved seg. Hun har vært primus motor bak Galleri 69 siden oppstarten i 2004 og jobber selv som kunstner ved siden av kuratorjobben. Som ved Mir er det alltid et stort spenn i kunsten som stilles ut på galleriet.
Bare i år har det vært avholdt 8 forskjellige utstillinger med så varierte kreative uttrykk og tema som kjønnsdysfori, Oslofjordens økologi, musikk og performace fra gjengen bak Gateavisa, No Comprendo Press’ jubileumsutstilling og mye mer. Det handler om å bringe sammen folk fra forskjellige miljøer og bakgrunner.
Dette gjør Cathrine Constanse i samarbeid med et kunstnerisk råd, bestående av 4-5 utøvende kunstnere som også jobber i kultur og utdanningsinstitusjoner. De har et speiselt fokus på å løfte frem Oslokunstnere som kanskje ikke får den samme lokale støtten som kunstnere fra mindre byer. Galleri 69 jobber også etter en egendefinert formålsparagraf, nemlig «Å bare jobbe med geniale og sympatiske kunstnere!»
Her for å bli
Grünerløkka Lufthavn er et levende bevis på hva en kan få til når kommers og kroner ikke står i høysetet. Et bevis på hva det offentlige faktisk kan få tilbake, når de går inn og støtter kreative ildsjeler med vilje og gjennomføringsevne til å gjøre det som må til. Det er umulig å ikke bli grepet av atmosfæren her. Om ikke Mir får deg til å senke skuldrene litt, så sitter de nok fast.
Lufthavna ble etablert da debatten om hvor den nye hovedflyplassen skulle ligge. Menneskene bak skar gjennom og sa: – Den skal ligge på Grünerløkka så klart! En god historie og et godt navn, men som gjennom årene også har bidratt til å skape litt forvirring. Bare spør den svenske piloten som skulle flytte til Oslo. Hun ringte like godt til Lufthavna og forhørte seg om det var her hun kunne ha privatflyet sitt!
Foto: Grünerløkka Lufthavn / Jan Robert Johnsen
