Category

Butikkhistorier

Rett og vrang på Grünerløkka

By | Butikkhistorier, Løkkanytt

I vinduet på Oslo Sy- og Servicesenter henger det metervis av nostalgi. De varme garnøstene har nektet å ta notis av tiden kan det virke som, og muligheten for små pustehull i hverdagen presenteres ved hvert strikketøy. På innsiden av butikken er det så autentisk og ærlig som overhode mulig; familiebedriften har solgt garn i flere tiår og håndverket har stått sterkt gjennom flere generasjoner.

– Vi har strikket hele livet fra vi var små jenter. Vi har en mamma og bestemødre som strikket hele livet, og en pappa som jobbet i symaskinbransjen. Så vi er vel født inn i dette! sier butikkens eier Kari Trondsen.

Familiebedrift

I dag driver hun og søsteren butikken på Grünerløkka, som først ble startet av faren i 1992. Da Kari var ferdig med videregående skole hadde hun jobbet i regnskapsavdelingen til symaskinimportøren Elna A/S, der faren jobbet som servicesjef. Da firmaet ble lagt til Vestby snudde faren kursen; han overtok Elnas symaskinbutikk på Grünerløkka, og sammen med datteren Kari starter han for seg selv. Lokalet i Thorvald Meyers gate 48A ble til et verksted og en butikk; først solgte de symaskiner og -tilbehør, før de supplerte med garn og strikketøy etterhvert.

– Og her er jeg ennå! I 1997 begynte også søsteren min i butikken, og mamma ordnet hele veien med regnskapet. Vi drev denne butikken som familie frem til pappa døde i 2005. I dag driver jeg og søsteren min dette sammen, hun har ansvaret for verkstedet, og jeg butikken, sier Kari.

Kari Trondsen i egenstrikket genser

Strikkebølgen

Strikketøyet er i vinden som aldri før, og mens forlagene pøser ut stadig flere bøker om å være strikkedilla kan forskning gjort av SIFO vise at 43% av alle norske kvinner strikker. Det er omtalt som en bølge, men for noen er det langt mer enn det. Det er en motpol til «fast fashion», et stykke håndfast aktivisme.

– I dag er det så mye bruk og kast, og her i butikken oppfordrer vi til gjenbruk og bærekraftighet. Å sy og strikke handler også om å være kreativ, kunne skape noe selv, samtidig som man tar vare på tradisjoner. Å lage noe selv skaper ro og mestring, det er terapi å sitte godt tilbakelent å strikke, sier Kari.

For tradisjonene står sterkt når strikkepinnene legges i hendene. Det kan føles som at en annen tid strikkes frem, slik forfatteren Øyvind Rimbereid en gang skrev det: Men strikke hu ikkje òg/for å holda tingå samen?/Holda de fast/mens hu strikke på den sama rekkå/som mormor òg strikka på/og som någen strikka på, før det. 

– Mange vil høste

Likevel har strikkebølgen en bakside: Desto flere har hevet seg på trenden, og spesielt nettbutikkene truer fagbutikker som Oslo Sy- og Servicesenter.

– Strikking er i vinden som aldri før, men det gjør også at mange vil være med å høste. De som selger på nett presser prisene altfor langt  ned. Vi er nødt til å ha en viss fortjeneste for å kunne drive butikk. Å yte service, å snakke med kundene, gi dem den fagkunnskapen de ikke får i en nettbutikk. Jeg tror mange ikke tenker på det, fordi det er pris – og kun pris – som avgjør hvor vi handler. Vi prøver å ta igjen noen ved å gi hjelp, råd og veiledning, sier Kari.

Hun legger derimot til at hun merker at flere kunder ønsker det beste fra begge verdener, lave priser og fagkunnskap. Hun håper på sin side å bevisstgjøre flere på hvorfor det er viktig at fagkunnskapen ikke forsvinner, så flere handler i den fysiske butikken.

– Nettbutikkene hadde nok ikke gått så bra om ikke vi fantes, for folk vil gjerne ta, føle og se fargen på garnet «de skal hjem og bestille på nett». Vi håper jo dette snur før mange av fagbutikkene forsvinner. Men jeg føler at flere og flere blir litt bevisst på at de må bruke oss! Det er viktig å støtte fagbutikken/nærbutikken hvis folk faktisk ønsker den kompetansen. Også tror jeg service er utrolig viktig for kunden! sier Kari.

Butikkansatt Marte Støyva Eriksen med kundegave: «Garnbutikken er kjærlighetens fargehandel»

Flere menn til sysakene

Kari forteller at butikken har kunder fra ned i 12-årsalderen og opp til 75, både når det kommer til symaskinene og strikketøyet.

–  Ungdom i dag er så miljøbevisste! Redesign har blitt mote, så vi fortsetter å jobbe videre med vår filosofi og interesse for faget, sier hun.

I den landsdekkende strikkeundersøkelsen SIFO gjorde i 2016 strikket 3% menn mot 43% kvinner i Norge. I oktober i år kunne avisen Gudbrandsdølen fortelle om menn som skammet seg for å strikke og trengte mye mot for å strikke i det offentlige rom. «Her strikker direktøren» ble også løftet frem som en nyhet av avisen, som refererte til aktiviteten som en tradisjonell kvinnesyssel.

Via forskning.no kan likevel seniorforsker ved forbrukerinstituttet, Ingun Grimstad Klepp, fortelle at strikking var vel så mye en manneaktivitet før i tiden. Hun skriver: Det som derimot er klart, er at i middelalderen var strikking i Europa et avansert laugshåndverk. Og som alt annet laugshåndverk forbeholdt menn. Det ble strikket de mest utrolige bilder, puter og også strømper i silke og ull. Norden fikk aldri strikkelaug, men noen av luksusproduktene fant veien hit. Det betyr at de tidligst strikkeplagg i Norge sannsynligvis var strikket av menn. 

I forbindelse med det har Kari og Oslo Sy- og Servicesenter lagt merke til at stadig flere menn kommer ut av strikkeskapet.

– Vi ser at det bare kommer flere menn inn i butikken for å handle. Det er så gøy!

Dette er en del av butikkhistorier Visitløkka gjør for sine medlemmer.

Besøk Oslo Sy- og Servicesenter i Thorvald Meyers gate 48A, på Facebook eller ring dem på 22 35 53 90

Fellesverkstedet – kreativitet til felles beste!

By | Butikkhistorier, Løkkanytt

Det skjer spennende ting i Seilduksgata 29. Den vakre bygningen fra 1914 – «Støperiet» er pusset opp, og snart åpner «Fellesverkstedet». Vi var nysgjerrige på hva dette egentlig er, så vi tok en prat med daglig leder Graham Hayward for å finne ut mer.

Hva er egentlig Fellesverkstedet for noe?
– Fellesverkstedet kunne egentlig ikke være enklere, alt ligger i navnet – vi er et verksted for alle! Hvem som helst kan leie seg inn hos oss og lage hva som helst, med hjelp og assistanse fra Fellesverkstedets ansatte.

Kan du fortelle litt om hvordan det hele startet?
– Det hele startet for nærmere tiår siden,som et frivillig prosjekt som skulle forsøke å løse noen av utfordringene kunstnere har med tilgang til forutsigbare produksjonsplasser. Ettersomtiden gikk,åpnet vi opp tilbudet til hele spekteretav kreative mennesker. I dag brukes vi av cirka 40% kunstnere, resten er en god blanding av designere, arkitekter, produktutviklere –og vanligemennesker som vil gjerne lage noe!

Dere åpner nå på Grünerløkka, fortell kort om veien fra Urtegata og opp til Seilduksgata?
Det har vært en lang reisefra Urtegata til hvor vi er nå –nærmere 10 år med oppturer og nedturer. Historien er lang og mange dyktige mennesker har hjulpet til underveis. Det er ikke bare bare å bevege seg fra et frivillig prosjekt i etfalleferdig bygg til et nyoppusset Seilduksgata. Vi har få hjelp av både finansieringspartnere og sponsorer, så som Kulturrådet, Kulturetaten, Sparebankstiftelsen, DNB, Kulturdepartementet, Kulturminnefondet, Unge Kunstneres Samfund, Grafill, Enova og Byantikvaren i Oslo.

Hva finner man av utstyr hos dere?
– Vi har tatt med oss det gamle utstyrstilbudet som består av blant annet maskiner for trebearbeiding, CNC-produksjon og trykk. Vi har et ganske begrenset budsjett til nytt utstyr i Seilduksgata – men det vi har, har blitt brukt til å fylle manglene i disse eksisterende maskinparker. For øyeblikket jobber vi med finansiering av helt nye verktøy for bearbeiding av metall.

Kan du gi noen eksempler på ting som er bygget hos dere?
– Det er så mye som har blitt produsert, men det er selvfølgelig noe prosjekter som har betydd ekstra mye for oss. For eksempel Siri Aurdals storskala rør-installasjon «Bølgelengde». Den var ganske utfordrende, men resultatet ble imponerende  – spesielt siden en variant ble senere vist på Venezia Biennalen og kjøpt inn av Nasjonalmuseet. Et helt annet morsomt prosjekt var Miguel Valenzuelas pannekake-robot. Det var en ganske enkel konstruksjon, og han trengte kun tilgang til en laserkutter for å produsere en prototype. Men den prototypen ble til gjengjeld brukt til å lage pannekaker til Barak Obama, og senere ble det til ett av de mest vellykkete prosjekter på Kickstarter.

Kan hvem som helst av privatpersoner, institusjoner og firmaer bruke dere?
– Ja, når vi sier hvem som helst, så mener vi hvem som helst! Men du må gjøre det selv! Hvis du ikke har erfaring er ikke det noe problem, det er derfor Fellesverkstedets ansatte er tilstede. Det du må ha selv, er en idé og vilje!

Du har selv vært prosjektleder for denne massive renovasjonen og de nye lokalene som nå er ferdige. Når åpner dere?
– Vi trodde vi skulle ha dørene åpne for lenger siden, men det viser seg at gamle bygninger trenger mye kjærlighet hvis de skal kunne stå på egne ben igjen! Men nå er vi i mål og åpner mandag 14. Januar kl. 9.00!

Hva koster det?
Tilgang, konsultasjon, veiledning og opplæring er gratis, man betale for kun bruk av maskiner og verktøy. Kommersielle prosjekter betaler fullpris, men de har subsidierte priser for annet bruk (75%). Hvis man har behov for materialer kan de bestille for deg slik at alt er klar når du kommer.

Har du en super idé du vil teste ut? Har du lyst til å kjenne lukten av sagflis og trykksverte? Vi gleder oss til åpningen av denne boltreplassen for kreative mennesker, og er veldig spent på hva som kommer ut av huset i Seilduksgata fremover! Du kan lese mer om Fellesverkstedet på sidene deres, og følge dem på Facebook og Instagram.

Fellesverkstedets priser

Kostnader (ink. mva) Fullpris Lavterskel
Monteringshall* (1 sone), pr. time
156,- 39,-
Treverkstedet, pr. time 500,- 125,-
CNC fres, pr. time 585,- 146,-
Laserkutter 585,- 146,-
* Det finnes også en arealrabatter ved behov for bruk av flere soner (maks 4), og en langtidsrabatt for stor-skala produksjoner.

Urkraft til folket

By | Butikkhistorier

Lukten av bål blander seg med kylling- og reindsdyrskraft, gurkemeie, ingefær og hvitløk på UR kraft + kolonial. Lukten er kortreist; få meter fra dørterskelen finnes den rykende ferske kraften på tapp. Vi blir ikke stående lenge i døra, for vinteren har igjen tatt bolig i hovedstaden.

På Norges første kraftbar er tiden inne for rause kaffekopper, varme suppeskåler som bugner av høstens tapte farger og vitaminer som kan bøte på en sigende vinterdepresjon.

Bak disken står butikkens eier, Siv Hauge, med et forkle rundt livet og snakker ivrig om kraften de tilbyr. Hun vil at kundene som besøker UR skal komme nærmere maten de spiser; hvor den kommer fra, hva den består av, hva dyrene har spist, hvordan dyrene har hatt det og hvorfor sluttresultatet ikke bare er bra for kroppen, men også for miljøet. Hun snakker med utropstegn i stemmen, ikke høylytt, men med stort engasjement. Å åpne en kraftbar har alltid vært drømmen.

– Her er vi fattige økoidealister, sier UrmorSiv og ler. 

Tilbake til norsk matkultur
Drivkraften bak kolonialen har aldri vært å tjene store penger. Tvert imot handler den økoidealistiske drømmen om å løpe risiko. I det dyre lokalet mellom Birkelunden og Olaf Ryes plass gjør Siv og UR-teamet sitt for at folk skal ta bedre vare på seg selv og sine omgivelser. Parallelt vil hun tilbake til ekte norsk matkultur, slik den så ut før i tida.

– Kraft har vært essensielt i kostholdet vårt siden vi begynte å tenne bål. Kraft er navet i så godt som alle matkulturer, det er basen til utrolig mange tradisjonsretter. Gjennom menneskets historie har vi kokt kraft og vært flinke til å bruke hele dyret.

– Dessverre er det ikke sånn lenger, den kunnskapen har forsvunnet i takt med hurtigmatens og filetstykkenes fremmarsj i butikkene. Det skaper så stor avstand til naturen! Barn skjønner overhode ikke hvor det de spiser kommer fra, og i møte med alt dette har vi sluttet å koke kraft, sier Siv.

Langt fra vegansk

Siv har bakgrunn som ernæringsterapeut og fra Miljøpartiet Det Grønne. Hun har lenge drømt om å åpne en kolonial som hadde alt, og et spiseri som baserte rettene sine på næringsrik storfé, vilt- og kyllingkraft.

I begynnelsen favnet hun likevel for bredt og traff ikke rett; butikken var for like alle andre helsekostbutikker– til og med veganere søkte jobb i den kjøttvennlige kolonialen.

Hun rensket bort alt av hudpleieprodukter, rengjøring, og satset heller på få varer og et rendyrket konsept: urkraft, urkorn, norske bønders dyreskrog, kyllingføtter og kraftbein og fermenterte drikkevarer. Med et overordnet mål om zero waste – om å finne en nytteverdi i alt hun solgte.

Det innebærer å hente skrog  fra restauranter, som den syriske restauranten Aleppo Bahebek på Vippa, som først bruker kjøttet, før de sender restene av økologisk kylling fra Hovelsrud gård som nylig fikk dyrevenmerket fra Dyrevernalliansen videre til kraftproduksjon hos UR. Bærekraftighet i alle ledd.

– Zero-waste har vært en viktig del av UR-merkevaren siden starten. Det handler om at vi vil inspirere til å ikke forbruke mer enn det vi trenger, og med det produsere mindre søppel. For det har utrolig mye å si hva enkelt av oss gjør! Det blir billigere for oss også, vi handler inn stort – og så kan folk kjøpe den mengden de vil, i sin egen emballasje. Etter at vi åpnet UR produserer jeg nesten ikke søppel hjemme lenger, forteller Siv.

– Dette med zero-waste var nok det som tiltrakk så mange miljøbevisste veganere hit i begynnelsen, som var flott. Vi tilbyr veganske supper og ønsker jo alle velkommen. Men kraften er fundamentet vårt, alle som jobber her smaker seg fram, tar i kjøttet og har omfattende kunnskap om det vi selger – folk spør om alt mulig rart!

På jordas premisser

Produsert på jordas premisser er et slagord som går igjen på UR kraft + kolonial. Hun forteller at det meste av grønnsakene de selger kommer fra norske økologiske og biodynamiske gårder, som virkelig spiller på lag med jorda.

– Det er en myte at man ikke kan drive bærekraftig kjøttproduksjon. 

– Vi får mye av kjøttet vårt fra Horgen Gård, som driver med systematisk beiteskifte. Det er en metode som er en del av klimaløsningen. På Horgen Gård skifter for eksempel kua beite flere ganger om dagen. De binder karbon når de spiser gress, som er et bidrag til å bringe C02-mengden i atmosfæren ned. Kuene går også med kalvene sine i ett år, slik at de kan få all melka fra moren. Det blir ikke mer bærekraftig enn det!

For UR-teamet er den en total realitet at kjøtt er en viktig del av kostholdet. For Siv handler det likevel om å få de riktige næringstoffene i kroppen, og ikke å spise store mengder av kjøtt per se.

– Dyrene som blir solgt her har det utrolig bra til de dør, som de må. Vi mener at kjøtt er noe vi mennesker trenger. Men hvis du spiser det riktig, får kraft inn i kostholdet ditt for eksempel, så kan du faktisk redusere kjøttforbruker ditt. Kraft inneholder så mange viktige byggestener for kroppen vår, som du ikke får i noen andre råvarer på samme måte. Kraft inneholder masse proteiner i form av aminosyrer, utrolig mange mineraler og ikke minst kollagen. Dette er grunnen til at kraft er den nye store helsetrenden.

Kraftsenter
Siv forteller at det er spesielt givende hvor sultne kolonialens kundegruppe er på mer kraftkunnskap. Derfor holder de jevnlig kraftkurs, så vel som fermenteringskurs og skuddsikker-kaffekurs, på kveldstid i lokalet.

– Kunnskapen om kraft har vi mistet i dag, og jeg tror det sammenfaller med at vi sliter så mye med kroppene våre, med ryggproblemer og leddproblemer. 

– Vi trenger disse byggeklossene som kraft gir kroppen, og som vi ikke får gjennom finskårede filetstykker og buljongterninger i butikken. Over disken forteller kundene våre om at huden deres har blitt bedre, neglene sterkere og håret tykkere etter at de har introdusert kraft i kostholdet. Det har virkelig en effekt, avslutter hun.

Dette er en del av butikkhistorier Visitløkka gjør for sine medlemmer.

UR kraft + kolonial holder til i Helgesensgate 16. For å delta på kursvirksomhet, besøk dem på Facebook! Eller ring på 919 01 933.