Bydelspolitikk på Grünerløkka – hva velger man?

By 14. august 2019 august 16th, 2019 Løkkanytt, Næringsliv

Det er valg, og lokalpolitikk er viktig for oss som er opptatt av lokal kultur og næringsliv. I forbindelse med dette har Grünerløkka kultur- og næringsforening utfordret bydelspolitikerne våre på noen saker og konkrete spørsmål om lokal næringspolitikk. Vi er partipolitisk uavhengige, men dersom næringspolitikk er viktig for deg ved valget, bør du ta en titt på svarene vi har fått.

Vi venter på svar fra Arbeiderpartiet og Rødt som ikke har svart enda. Saken oppdateres.

Hva mener deres parti om at Bydel Grünerløkka har langt strengere tildelingskriterier på grønne og frivillige midler enn alle de andre bydelene i Oslo?

Bakgrunn for spørsmålet

Grünerløkka kultur- og næringsforening har siden oppstarten vært interessert i å skape aktiviteter i bydelen vår. De fleste aktivitetene vi ønsker å arrangere, krever at noen får utbetalt honorar for å gjøre en jobb som f.eks. sikkerhetsvakt, instruktør, lyd/lysmann, prosjektkoordinator eller andre former for spesialkompetanse som krever utdannelse og sertifisering.

Vi har etter henvendelse til Bydel Grünerløkka blitt fortalt at politikerne i bydelen spesifikt har ønsket at kriteriene for tildeling av prosjektstøtte i bydelen skal være strengere her enn andre steder i Oslo og Norge. Vi ønsker å vite om deres parti er ett av dem som ønsker denne praksisen, og evnt. hvorfor dere mener det er viktig og riktig for å fremme miljøvern og frivillighet her på Grünerløkka.

Vi har full forståelse for, og er helt enige i, at prosjektmidler ikke skal gå til ordinær drift.

De andre bydelene har som kriteria at det ikke gis støtte til å dekke ordinære lønns- eller driftskostnader. I bydel Grünerløkka er dette mye strengere, for det gis ikke støtte til noen form for aktiviteter som involverer honorering av personer:

«Det kan ikke søkes om tilskudd til honorarer, lønn og regulær drift av organisasjoner eller tilskudd til aktiviteter som ikke engasjerer bydelens beboere eller som foregår utenfor bydelens grenser»

Vi trodde først kanskje at dette bero på en misforståelse, og ba administrasjonen redegjøre for dette. Under følger svar fra Anita Lisbakken dater 25. februar i år:

«På «grønne midler» og «frivillighets midler» er retningslinjene fastsatt av politikerne. Det har fra administrasjonen tidligere vært foreslått å endre/myke opp retningslinjene på bla dette punktet uten at det har blitt tatt til etterretning.

Til tross for at det på retningslinjene for «grønne midler» kan tolkes dithen at det kan gis midler er det ikke håndhevd på denne måten, politikerne har vært tydelige på at dette ikke har vært ønskelig.»

Svar:

Venstre

Venstre ønsker mer frivillig aktivitet i bydel Grünerløkka. Vi har derfor i alle budsjetter gått inn for å øke frivillighetsmidlene. Venstre ser ingen grunn til at bydel Grünerløkka skal ha strengere regler for frivillighetsmidler enn andre bydeler i Oslo. Vi vil derfor be administrasjonen legge fram en sak hvor de sammenlignet reglene for frivillighetsmidler med de andre bydelene i Oslo, slik at vi eventuelt kan gjøre noen endringer i reglene.

Høyre

Ja, det er riktig det administrasjonen har svart. Kort begrunnelse for dette følger nedenfor.

Det har årlig vært utdelt 500.000 – 1.000.000 i frivillighetsmidler og 500.000 i Grønne midler. Det er en rekke lokale foreninger, korps o.l. som sårt trenger et tilskudd for å kunne gi et tilbud til sine medlemmer som ofte er barn og unge. For at midlene skal strekke lengst mulig har det derfor ikke vært åpnet for bruk til honorering, drift o.l.

I utgangspunktet ser vi ikke for oss en oppmykning når det gjelder frivillighetsmidler, dette mener vi fungerer godt idag. Når det gjelder grønne midler er vi imidlertid usikre på om dagens ordning har fungert etter intensjonen og derfor kanskje burde få en annen innretning.

Miljøpartiet De Grønne

Miljøpartiet De Grønne var initiativtagerne til å etablere bydelens grønne midler, og har fra starten av ønsket at midlene skal gå til grønne tiltak i bydelen fra alle type aktører med gode grønne ideer: enkeltpersoner, grupper, borettslag og sameier, organisasjoner, gründere, aktører i næringslivet og andre. De grønne midlene er populære, men vi ser også at det er blitt mange lignende prosjekter og liknende aktører som søker. Vi ønsker å gjennomgå tildelingskriteriene for å se om de kan forbedres så det er lettere for et bredere spenn av aktører og prosjekter å søke på midlene, spesielt næringsvirksomheter og grønne gründere/sosiale entreprenører.

Sosialistisk Venstreparti

SV har ikke full oversikt over hva slags tildelingskriterier andre bydeler i Oslo har når det gjelder grønne midler. For tildeling av grønne midler er det enighet blant alle partier på Grünerløkka at midlene det søkes om ikke skal gå til honorarer, lønn og regulær drift av organisasjoner. Vi har forståelse for at det av og til er et behov for honorering, men SV mener at midler til dette bør dekkes av andre midler enn det man får gjennom «Grønne midler». Dere har også fått andre midler gjennom bydelen som det ikke er slike kriterier til.

Fremskrittspartiet

Grünerløkka FrP er enig med flertallet i Grünerløkka Bydelsutvalg om at frivillighetsmidler ikke skal gå til lønn og regulær drift. Imidlertid har vi forståelse for at utgifter tilhonorar for å gjøre en jobb som f.eks. sikkerhetsvakt, instruktør, lyd/lysmann, prosjektkoordinator eller andre former for spesialkompetanse som krever utdannelse og sertifisering bør kunne inngå som en del av grunnlaget i en søknad om frivillighetsmidler med en begrunnelse for hvorfor det søkes spesifikt om dette og også komme tydelig frem i budsjettet som følger søknaden. Uansett vil vi behandle søknader om frivillighetsmidler ut ifra søknadens innhold og prioritere innenfor vedtatt budsjettramme.

Vår kommentar:

Vi mener der er viktig at praksisen for tildeling i bydelene er lik, og at den nå revideres slik at kjøp av fagtjenester også kan bli dekket når det er grunnlag for dette. Et forskrift som oppfordrer til at det kun skal kjøpes «ting» er ikke særlig miljøvennlig og bærekraftig, og ganske utdatert i et kunnskapssamfunn. Har en forening behov å leie inn fagkompetanse ifm. en aktivitet eller som endel av et opplæringstema, bør dette også støttes.

Vi ser også at søkeprosess og veileder kan bli enda bedre, ved at eksempler på reele søknader kan studeres.   

Hva vil deres parti bidra med til lokal næringsutvikling?

Bakgrunn for spørsmålet

Hvilke tiltak ser deres parti på for å beholde det varierte næringslivet på Grünerløkka, og gjøre det mer konkurransedyktig? Grünerløkka er i følge tall fra Oslo Handelstandsforening en av bydelene med størst handelslekkasje – kun 65% av handelen gjøres innenfor bydelen. Området er under stadig press fra større utelivsaktører rundt bl.a. Youngstorget, butikkene møter stadig hardere konkurranse og netthandelen spiser stadig markedsandeler fra den fysiske handelen.

Vi trenger byutvikling og politikk som støtter opp om lokal næringsutvikling i samarbeid men bydelen. Flere ønsker å skape et levende byrom også på dagtid utenfor butikkene. Men dette er ikke lett å få til. De får knapt lov til å sette ut en bukk uten å søke, og søknadsprosessen oppfattes som komplisert og reglene som utydelige. Det er ikke lett å finne rette instans, og prisene høye. Vi har flere underspørsmål:

Svar:

Venstre

Hvilke næringspolitiske planer har deres parti for Oslo og Grünerløkka?

Her er noen tiltak Venstre er opptatt av:

  • Få tilgjengelige lokaler øker leieprisene for lokalt næringsliv. Derfor skal Venstre være restriktive til bruksendringer som gjør næringsarealer til boliger på gateplan, samt gjøre det mer attraktivt å ha butikker også i sidegatene på Grünerløkka.
  • Sjenking: Utvide skjenketider såfremt det ikke sjenerer beboerne i området
  • Tillate søndagsåpne butikker.
  • Gjøre det attraktivt å være på Grunerløkka ved å ruste opp gater, plasser og torg
  • Bymiljøetaten bør bli mer orientert om brukernes behov

Venstre ønsker gjerne flere innspill på hva som er næringslivets behov og andre tiltak som kan gjennomføres. Ta kontakt så tar vi gjerne en prat om hva vi kan få til.

Hva mener deres parti om å legge om deler av Markveien til gågate, etter Torggata-modell (varelevering, gående og syklende)?

Venstre stod bak omgjøringen av Torggata til flerbruksgate, en satsning som har gjort vår bydel langt enklere å gå og sykle fra og til. Vi ser et stort potensiale i Markveien og vil jobbe for at nedre del av Markveien skal bli gågate etter modell av Torggata.

Vi må også ta med oss innspill til forbedringer fra Torgata og opprustningen av Thorvald Meyers gate. Bymiljøetaten må bli mye bedre på involvering av næringsdrivende, gårdeiere og beboere i planlegging og gjennomføring av prosjektet.

Vi ønsker et prøveprosjekt for å se om det er grunnlagt for å lage en permanent torgstripe sentralt på Grünerløkka. Dette skal være lavkost, åpen for alle som er pre-kvalifiserte og enkelt å bestille. Vår forening kan bidra med tekniske løsninger, og ser for oss at driften kan skape en ungdomsbedrift under KOM. Hva er deres umiddelbare respons på dette?

Et veldig interessant forslag. Venstre tar gjerne en prat om hvor og hvordan vi kan få til dette.

Ønsker deres parti at prisene på leie av uteområde skal fortsette å øke på Grünerløkka, eller vil dere være villige til å se på løsninger som fremmes av Oslo Handelsstandsforening: «Kommunen bør tillate næringsdrivende å benytte uteareal gratis»? Vi ønsker en uttalelse på hvordan dere ser prisutvilingen i et presset område med en presset næring?

Venstre synes at alle som benytter uteareal til å tjene penger skal betale leie, med mindre det er noen særlig hensyn som tilsier annet. Vi ønsker at Grünerløkka skal fortsette å være et velkomment sted for de små og unike restaurantene. Venstre kommer derfor ikke til å foreslå en økning i prisene på Grünerløkka de neste fire årene.

I forbindelse med opprustningen av Olaf Ryes plass fremmet Venstre forslag om tiltak for å redusere priser på utleie av gategrunn fra bydelen. Dette forslaget ble nedstemt av Ap, MdG, Rødt, SV og 1 stemme fra Høyre. Venstre og to stemmer fra Høyre stemte for. Følgende forslag ble vedtattt: Grünerløkka bydelsutvalg anmoder byrådet om å snarlig se på en ordning som kan gjøre det enklere for næringsdrivende å overleve perioder med gateopprustning og svekket omsetning. Men vi har ikke fått noe svar fra byrådet.

Høyre

Hvilke næringspolitiske planer har deres parti for Oslo og Grünerløkka?

Når det gjelder Oslo generelt henviser vi til Oslo Høyres program, se https://www.oslohoyre.no/wp-content/uploads/2019/02/Oslo-H%C3%B8yres-bystyreprogam-2019-2023.pdf kapittel 5.

Lokalt på Grünerløkka har bydelsutvalget svært få virkemidler til å drive en aktiv næringspolitikk. Her er det listet opp noen tiltak.

  • utforske muligheten for en ordning i samarbeid med næringslivet og frivilligheten hvor
    ungdom uansett bakgrunn kan delta regelmessig på aktiviteter som koster penger.
  • sikre bydelens kulturaktører levedyktige vilkår, både når den drives ideelt og når den drives
    som næringsvirksomhet.
    • bidra til forutsigbare rammer for bydelens næringsliv.
    • legge til rette for at bydelen utvikler nye og opprettholder eksisterende ordninger for
    nyetableringer av bedrifter.
    • At bydelen skal være en ja-bydel for privat næringsliv.
    • ha åpningstider for servering av mat og drikke tilpasset bydelens ulike områder, og arbeide
    for liberale skjenkebestemmelser med mulighet for uteservering til kl. 23:00/24:00 for alle.
    • legge til rette for at bydelen kan ha flere festivaler og kulturarrangementer som
    Øyafestivalen ved å tillate mer utleie av offentlige parker og områder.
    • jobbe for at butikkene på Grünerløkka kan ha søndagsåpent.
  • sikre at næringsdrivende og beboere i bydelen får tilgang til effektiv varelevering. Høyre
    ønsker å gjennomføre et prøveprosjekt hvor næringsdrivende og beboere i gitte områder får
    et «vareleveringspass» som transportøren kan benytte til å parkere i gågater og andre
    parkeringsfrie soner i en kortere periode (så lenge det ikke er til hinder for trikk og buss).
  • Jobbe for et områdeløft på Carl Berner, for å sikre et mer aktivt, livlig og sosialt område
    rundt krysset.

Hva mener deres parti om å legge om deler av Markveien til gågate, etter Torggata-modell (varelevering, gående og syklende)?

Vi har ikke tatt stilling til Torgata modellen konkret, men mener det som er gjengitt under som burde ivareta mange av de samme hensynene til næringslivet.

  • Sikre at restaureringen av Markveien tilgjengeliggjør gaten for syklende/gående, og at lokalt
    næringsliv har større mulighet for uteservering og utsalg på gateplan.
  • sikre at næringsdrivende og beboere i bydelen får tilgang til effektiv varelevering. Høyre
    ønsker å gjennomføre et prøveprosjekt hvor næringsdrivende og beboere i gitte områder får
    et «vareleveringspass» som transportøren kan benytte til å parkere i gågater og andre
    parkeringsfrie soner i en kortere periode (så lenge det ikke er til hinder for trikk og buss).

Vi ønsker et prøveprosjekt for å se om det er grunnlagt for å lage en permanent torgstripe sentralt på Grünerløkka. Dette skal være lavkost, åpen for alle som er pre-kvalifiserte og enkelt å bestille. Vår forening kan bidra med tekniske løsninger, og ser for oss at driften kan skape en ungdomsbedrift under KOM. Hva er deres umiddelbare respons på dette?

Vi er positive til ideen og ser frem til en konkretisering av disse tankene også kommersielle driftsmodeller. Dette siste fordi bydelen kan være med å tilrettelegge, men har ikke økonomiske muskler til permanente driftskostnader.

Vi ønsker også permanent strøm også på sørsiden av Olaf Ryes plass, så det blir enklere å bruke området til flere aktiviteter. I dag koster dette 5-7000,- pr gang å leie, og er uaktuelt for mange. Om det ønskes «liv i gatene og parkene» må det ligge infrastruktur til dette. Er dette en investering dere kan støtte?

Vi ser behovet og er åpne for å se på dette.

Ønsker deres parti at prisene på leie av uteområde skal fortsette å øke på Grünerløkka, eller vil dere være villige til å se på løsninger som fremmes av Oslo Handelsstandsforening: «Kommunen bør tillate næringsdrivende å benytte uteareal gratis»? Vi ønsker en uttalelse på hvordan dere ser prisutvilingen i et presset område med en presset næring? Leieprisene for fortau og servering på Løkka er veldig høye.

Høyre har flere ganger i tidligere budsjettprosesser foreslått at leienivået ikke burde vært økt så mye som det har blitt, men har dessverre blitt nedstemt her. Per idag inngår inntektene fra utleie av parker og fortau som endel av bydelens budsjett og vi ser ikke helt realismen i gjære dette gratis. Videre er også parker og fortau felles areal og dermed fellesskapets ressurser. At noen permanent skal kunne legge beslag på disse uten kompensasjon vil vi nok ikke gå med på. Men vi er åpne for å se på en harmonisering av prisene for utleie mot nabobydeler og sammenlignbare områder.

Miljøpartiet De Grønne

Hvilke næringspolitiske planer har deres parti for Oslo og Grünerløkka?

2a:
Vi ønsker at Oslo skal ha et næringsliv som er bærekraftig økonomisk, sosialt og økologisk. Kommunens skal være en pådriver gjennom å sikre infrastrukturen som gir grobunn for næringslivet, ved å stille rettferdige og like vilkår og krav, ved å støtte utvikling av grønne løsninger og omstilling, og gjennom kontinuerlig kamp mot useriøse aktører. Vi vil også etablere en bylivskoordinatorer i samarbeid med handelsnæringen som kan samkjøre aktiviteter i gatene og være felles kontaktpunkt mellom sentrumsnæringene og kommunen. Vi vil også gå imot opprettelse av nye kjøpesentre, og at eksisterende kjøpesentre på sikt bygges om til bygater som bidrar til bedre lokalmiljø.

Hva mener deres parti om å legge om deler av Markveien til gågate, etter Torggata-modell (varelevering, gående og syklende)?

Vi ønsker at Markveien skal være best mulig tilrettelagt for myke trafikanter! Markveien brukes i dag av veldig mange fotgjengere- og syklende, og gata fortjener og trenger en estetisk oppgradering. Selv om næringslivet i gata er flinke til sørge for at vareleveringen  er lite til hinder for de som bruker gata, er det behov for bedre tilrettelegging så vareleveringen ikke kommer i veien for gående og syklende. Vi støtter en oppgradering av gata etter modell fra Torggata, men understreker viktigheten av at biltrafikken må være så lav som mulig av hensyn til de store mengdene gående og syklende i gata.

Vi ønsker et prøveprosjekt for å se om det er grunnlagt for å lage en permanent torgstripe sentralt på Grünerløkka. Dette skal være lavkost, åpen for alle som er pre-kvalifiserte og enkelt å bestille. Vår forening kan bidra med tekniske løsninger, og ser for oss at driften kan skape en ungdomsbedrift under KOM. Hva er deres umiddelbare respons på dette?

Dette høres ut som en veldig god idé som vi i Miljøpartiet De Grønne kan støtte. Vi har stått på barrikadene for økt byliv, og heier på alle som vil bidra til at Grünerløkka og Oslo får et levende gateliv. Vi gleder oss til å høre mer om forslaget deres!

Vi ønsker også permanent strøm også på sørsiden av Olaf Ryes plass, så det blir enklere å bruke området til flere aktiviteter. I dag koster dette 5-7000,- pr gang å leie, og er uaktuelt for mange. Om det ønskes «liv i gatene og parkene» må det ligge infrastruktur til dette. Er dette en investering dere kan støtte?

Dette støtter vi helhjertet, og vi har også i denne perioden kjempet for å tilrettelegge for enkel tilgang til miljøvennlig strøm i bydelens offentlige rom. Den viktigste kommunen kan gjøre for næringsdrivende og bylivet er å sørge for at infrastrukturen som trengs er tilgjengelig også for små aktører.

Ønsker deres parti at prisene på leie av uteområde skal fortsette å øke på Grünerløkka, eller vil dere være villige til å se på løsninger som fremmes av Oslo Handelsstandsforening: «Kommunen bør tillate næringsdrivende å benytte uteareal gratis»? Vi ønsker en uttalelse på hvordan dere ser prisutvilingen i et presset område med en presset næring? Leieprisene for fortau og servering på Løkka er veldig høye.

Uteområdene i bydel Grünerløkka er attraktive, noe den store etterspørselen etter å bruke dem viser. Samtidig gir leietakerne tilbake ved å skape et levende miljø i bydelen – et viktig kjennetegn for Grünerløkka. Vi ser ikke at det er hensiktsmessig å gjøre utleien gratis, men vektlegger bidraget leietagerne gjør for bylivet på Grünerløkka, og vil lytte til aktørene som bruker arealene i eventuelle framtidige saker om revidering av prisene.

Sosialistisk Venstreparti

SV på Grünerløkka ønsker et aktivt nærings- og uteliv. SV Grünerløkka, mener bydelen er en spesiell bydel med en kombinasjon av et rikt restaurant- og uteliv, og mange kontorarbeidsplasser. For Grünerløkka SV er det viktig å legge forholdene til rette for at også kultur og håndverksbedrifter, samt små spesialbutikker får muligheten til å etablere seg og overleve i bydelen. Det rike mangfoldet i bydelen må beholdes. I skjenkepolitikken står Grünerløkka SV for en streng åpningstid i boliggatene og en liberal skjenkepolitikk i de travleste utelivsgatene. For Grünerløkka SV har det vært viktig å bidra til mer ferdsel og uteliv og større trygghet langs Akerselva. Men når den liberale skjenkepolitikken kolliderer med folks behov for nattero, skal natteroen ha forrang.

I vårt program for 2019-2023 har SV Grünerløkka følgende kulepunkter som er viktige prioriteringer for oss.

  • støtte og samarbeide med Grünerløkka kultur- og næringsforening som har som mål å sikre en levende, mangfoldig og kulturrik bydel
  • støtte tiltak for å stimulere til økt fagorganisering blant ansatte i bydelens bedrifter
  • sørge for å bevare det lokale handlingsrommet i skjenkepolitikken
  • arbeide for en balansert skjenkepolitikk som ivaretar folks behov for nattero samtidig som næringslivet får gode vilkår og bydelen kan utvikles videre
  • støtte og videreutvikle næringslivet og utelivet i hele bydel Grünerløkka
  • ved utdeling av skjenkebevilling skal det legges til rette for og tilstrebes universell utforming
  • oppfordre og legge til rette for at arbeidsgivere i bydelen blir sertifisert som “sykkelvennlige” av Syklistenes Landsforening

Vi er ikke kjent med at Grünerløkka i følge tall fra Oslo Handelstandsforening en av bydelene med størst handelslekkasje, og at kun 65% av handelen gjøres innenfor bydelen. Vi heller ikke kjent med området er under stadig press fra større utelivsaktører rundt bl.a. Youngstorget. At butikker møter hardere konkurranse fra blant annet netthandelen er en kjent sak for hele butikkhandelen både i Oslo og andre steder. SV på Grünerløkka er positivet til dialog med næringslivet på Grünerløkka for å få til bedere og andre løsninger. Vi er som tidligere nevnt opptatt av å støtte og samarbeide med Grünerløkka kultur- og næringsforening. Med det mål og å sikre en levende, mangfoldig og kulturrik bydel. Vi trenger et lokalt næringsliv, så vi er gjerne med på å komme frem til gode løsninger.

Hvilke næringspolitiske planer har deres parti for Oslo og Grünerløkka?

I møte med de globale endringene som treffer Norge, og behovet for grønn omstilling, trengs en aktiv næringslivspolitikk. Oslo kommune spiller en viktig rolle som premissgiver for næringslivet gjennom gode offentlige tjenester og god kunnskapspolitikk. SV vil at kommunen aktivt skal legge til rette for en variert næringsutvikling for å sikre byens nåværende og fremtidige arbeidsplasser. Samtidig skal dette ses i en naturlig sammenheng med den generelle byplanlegginga som balanserer ulike interesser og tar hensyn til et variert tilbud, bomiljø og aktiv bruk av byen.

Et inkluderende og variert næringsliv er viktig for samfunnet. SV vil jobbe for et næringsliv som aktivt søker seg mot nye grønne løsninger som kan bidra til utslippsreduksjoner, og som er konkurransedyktig i et marked som etterspør grønne løsninger. En aktiv bolig- og byutviklingspolitikk skal reflektere behovene til eksisterende bedrifter og for å starte og drive nye bedrifter i Oslo. Byens arbeidsplasser ivaretas ved å sikre at lokalt næringsliv er prioritert. Skal vi sikre velferden vår, må det skapes flere jobber i privat sektor som bidrar til verdiskapingen. Oslo må involvere partene i arbeidslivet og forsterke arenaer for samspill og dialog mellom næringsliv og forvaltning.

Det er viktig at det offentlige oppleves som relevant og moderne for at folk skal ha tillit til velferdsstaten. I en verden hvor store multinasjonale selskaper leverer tjenester globalt og digitalt er derimot faren stor for at forskjellene mellom folk vil øke. De som har penger vil kunne kjøpe seg tjenester der de ønsker, mens resten er avhengig av tilbudet fra det offentlige. Da vil også skatteviljen synke. Oslos sentrale satsing på digitalisering, informasjonssikkerhet og oppbygging av kommunal kompetanse i hele organisasjonen må derfor fortsette, slik at kommunen ikke bare blir en bestiller av kommersielle løsninger. Teknologi gir store muligheter for det offentlige til å levere tjenester til folk i det omfanget de har krav på – når de trenger det – sømløst og uavhengig av hvordan det offentlige er organisert internt. Kommunale tjenester skal leveres proaktivt slik at innbyggerne ikke lenger skal behøve å forholde seg til kompliserte søknadsprosesser. Kommunen skal fortsette å være en moderne og innovativ tjenesteyter, og gjennom digitalisering skal den levere stadig bedre tjenester. Digitalisering av det offentlige er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å gjøre tjenestene til innbyggerne bedre og mer effektive.

Kommunen spiller også en viktig rolle som eier. Oslo kommune skal være en aktiv og framtidsrettet eier, og vurdere å øke sin eierandel i samfunnsviktig infrastruktur. For å sikre et fortsatt godt offentlig eierskap skal kommunens eierskapsprinsipp legge vekt på grønn- og inkluderende vekst. For å oppnå større åpenhet om de verdiene som eies og forvaltes av kommunen, skal Oslo legge fram en årlig eierskapsmelding.

SV vil:

  • At kommunale tjenester skal bli mer proaktive, tilpasset den enkelte innbygger og dennes behov uavhengig av hvem som har ansvaret.
  • At kommunen skal samarbeide med lokale leverandører for å utvikle norsk IT-næring.
  • Opprette næringsklynger flere steder i byen med vekt på framvoksende sektorer og grønn teknologi. Hvis NRK flytter fra Marienlyst, kan området være et av de stedene som er naturlig å vurdere, gjerne i kombinasjon med boligutvikling. Nærheten til universitets-, forsknings- og teknologimiljøene på Blindern og i Gaustadbekkdalen kan gjøre dette særlig aktuelt.
  • Aktivt bruke byutvikling og boligpolitikk for å bevare mangfoldet i lokalt næringsliv, samtidig som man tilrettelegger for varetransport i bilfrie områder.
  • Utrede muligheten for et differensiert sertifiserings- og avgiftssystem for å belønne bedrifter som driver sosialt og miljømessig godt, eller etablerer nye arbeidsplasser i utsatte byområder.
  • Oslo kommune skal stille strenge miljø- og klimakrav ved innkjøp for å fremme et grønt skifte i næringslivet.
  • Forvalte kommunens eierskap aktivt, og bruke det til å stimulere strategisk næringsutvikling.
  • Effektivisere kommunen gjennom digitalisering og kompetanseheving. Frigjorte ressurser skal benyttes til å levere enda bedre tjenester blant annet til folk og til næringslivet.
  • Sikre fortsatt offentlig styring og drift av viktig infrastruktur, deriblant Oslo Havn og andre kommunale foretak.
  • Skjerpe inn håndhevelsen av forbudet mot søndagsåpne butikker.

Hva mener deres parti om å legge om deler av Markveien til gågate, etter Torggata-modell (varelevering, gående og syklende)?

Vi Grünerløkka har lenge hatt som fanesak at vi ønsker Markveien bilfri som gå og sykkelgate gate. Vi har ved flere anledninger hatt aksjoner rundt saken i om Markveien som gå og sykkelgate.

Vi ønsker selvfølgelig å legge til rette for varelevering, men også ordninger for folk som bor der som er avhengig av bil på grunn av funksjonsnedsettelse.

Vi er gjerne med på et samarbeid om å få til dette i fremtiden.

Vi ønsker et prøveprosjekt for å se om det er grunnlagt for å lage en permanent torgstripe sentralt på Grünerløkka. Dette skal være lavkost, åpen for alle som er pre-kvalifiserte og enkelt å bestille. Vår forening kan bidra med tekniske løsninger, og ser for oss at driften kan skape en ungdomsbedrift under KOM. Hva er deres umiddelbare respons på dette?

Vi i SV på Grünerløkka er positive til å være med å diskutere dette forslaget. Samtidig som det er viktig for oss å bevare Grünerløkkas historie og særpreg.

Vi ønsker også permanent strøm også på sørsiden av Olaf Ryes plass, så det blir enklere å bruke området til flere aktiviteter. I dag koster dette 5-7000,- pr gang å leie, og er uaktuelt for mange. Om det ønskes «liv i gatene og parkene» må det ligge infrastruktur til dette. Er dette en investering dere kan støtte?

Vi i SV på Grünerløkka er også gjerne med å diskutere løsning med permanent strøm kilde for bruk til diverse aktiviteter. Når det gjelder å investere i dette må vi se dette opp mot bydelens økonomi og prioriteringer.

Ønsker deres parti at prisene på leie av uteområde skal fortsette å øke på Grünerløkka, eller vil dere være villige til å se på løsninger som fremmes av Oslo Handelsstandsforening: «Kommunen bør tillate næringsdrivende å benytte uteareal gratis»? Vi ønsker en uttalelse på hvordan dere ser prisutvilingen i et presset område med en presset næring? Leieprisene for fortau og servering på Løkka er veldig høye.

SV på Grünerløkka har ingen spesifikk politikk når det gjelder leie av uteområder. Slik vi ser det er det vanskelig å si at vi på nåværende tidspunkt ønsker en gratisordning. Dette er noe vi må diskutere å se nærmere på om det foreligger. Når det gjelder prisnivået ser vi at prisen for leie av uteareal på Grünerløkka ligger forholdsvis høyt sammenlignet med andre bydeler. Vi er positivet til å se på dette i perioden som kommer.

Fremskrittspartiet

Hvilke næringspolitiske planer har deres parti for Oslo og Grünerløkka?

Ja-parti

Vi lever alle av Norges næringsliv. Kommunen og næringslivet skal spille på lag. Oslo kommune skal være imøtekommende og serviceinnstilt. Forholdene skal legges til rette for at næringslivet blir konkurransedyktig og har trygge rammevilkår. FrP vil si ja til bruksendring, nybygging, bevillinger og lignende dersom ikke klare, konkrete og tungtveiende grunner tilsier noe annet. Vi vil kjøpe tjenester fra private bedrifter der det lønner seg.

Vi ønsker å øke bruken av private leverandører og at brukerne skal ha mulighet til å avgjøre selv hvilket tilbud de ønsker å bruke når det er mulig. Et mangfoldig tjenestetilbud bidrar til konkurranse, som fører til bedre kvalitet på tjenestene og en mer effektiv drift.

Oslo skal være en åpen og hyggelig by. Utestedene er hyggelige møteplasser både for oslofolk og turister. Åpningstidene skal utelivsbedriftene i utgangspunktet selv bestemme, men det skal være regler for å beskytte boligområder. Der det passer skal det være mulig for skjenkestedene å holde åpent døgnet rundt.

Skjenke- og salgsbevillinger skal tildeles etter objektive kriterier. Det skal være en utstrakt kontroll av butikker med alkoholsalg og skjenkesteder og klare brudd på skjenkereglene skal kunne medføre inndragning av bevillingen.

Oslos bydelsstruktur med 15 bydeler og politisk valgte bydelsutvalg har medført at det er store forskjeller mellom bydelene på en rekke tjenesteområder. Bydelsordningen må sørge for at alle får de nødvendige kommunale tjenestene uavhengig av hvor i byen de bor. FrP vil derfor evaluere bydelsordningen, og vurdere hvilke oppgaver det er naturlig at bydelsutvalgene skal ha ansvaret for.

FrP vil i større grad benytte folkeavstemninger. Folkeavstemning er nyttig når store og prinsipielle saker skal avgjøres.

FrP vil:

  • Sørge for rask og effektiv kommunal saksbehandling
  • Gi næringslivet best mulige rammebetingelser
  • At eier i størst mulig grad selv kan velge hvilken type virksomhet som skal drives i sine lokaler og på egen eiendom
  • Føre en liberal og ansvarlig alkoholpolitikk
  • At åpningstider i utgangspunktet skal bestemmes av eier
  • At skjenke- og salgsbevillinger tildeles etter objektive kriterier, og skal gis alle søkere som oppfyller disse kriteriene.
  • At salgs- og skjenkebevillinger skal inndras ved gjentatte og grove brudd på regelverket.
  • Avholde folkeavstemning i viktige saker
  • Åpne for kasinovirksomhet i hovedstaden

Næringspolitikken til Grünerløkka FrP:

Næringsliv

Fremskrittspartiet vil fremme et privat næringsliv som kan gi bydelens beboere og folk utenfra et rikholdig tilbud av varer og tjenester.  Vi vil bevare dagens varierte miljø av butikker og serveringssteder samtidig som vi er åpne for nyetableringer.

Fremskrittspartiet går inn for et nært samarbeid mellom næringsliv, beboere og bydelsutvalg for i fellesskap å finne gode løsninger som tar behørig hensyn til de forskjellige interessenter.

Bydelen har to høyskoler med design på undervisningsplanen: Arkitektur- og designhøgskolen med industriell design og Kunsthøgskolen (KHiO) med bl.a. design innen mote, klær og husgeråd.  Fremskrittspartiet vil arbeide for et nært samarbeid mellom høyskoler, næringsliv og bydelsutvalg for at nye arbeidsplasser innen disse fremtidsrettede fagområder kan bli lagt til bydelen. 

Skjenkepolitikk 

Fremskrittspartiet tror ikke at en generell reduksjon av skjenketiden på serveringsstedene vil løse ordensproblemer som skapes av enkelte gjester på hjemvei etter stengetid. Fremskrittspartiet støtter lokaldemokratiet og mener skjenketider skal reguleres av skjenkeforskrifter vedtatt av Bystyret og Grünerløkka Bydelsutvalg.

Fremskrittspartiet vil si ja til alle bevillingssøknader om salg eller skjenking, der søkeren oppfyller de faglige, praktiske og økonomiske kvalitetskrav.

Hva mener deres parti om å legge om deler av Markveien til gågate, etter Torggata-modell (varelevering, gående og syklende)?

Grünerløkka FrP har stemt for og vil fortsatt arbeide for at nedre del av Markveien (Grüners gate – Søndre gate) skal opprustes til en gate med like brede fortau på begge sider og med parkeringsplasser for korttidsparkering for handlende og for varelevering. Dette innebærer at sykkelstien fjernes og at deler av fortausarealene kan leies av næringsdrivende til servering eller vareeksponering.

Vi ønsker et prøveprosjekt for å se om det er grunnlagt for å lage en permanent torgstripe sentralt på Grünerløkka. Dette skal være lavkost, åpen for alle som er pre-kvalifiserte og enkelt å bestille. Vår forening kan bidra med tekniske løsninger, og ser for oss at driften kan skape en ungdomsbedrift under KOM. Hva er deres umiddelbare respons på dette?

Grünerløkka FrP har stemt for og vil fortsatt arbeide for at det etableres et handelstorg på Schous plass i forbindelse med at plassen skal rehabiliteres. En forutsetning er at det etableres en parkeringskjeller under plassen der også varebilene til de som leier torgplass kan stå parkert og at handlende også kan parkere der.

Vi ønsker også permanent strøm også på sørsiden av Olaf Ryes plass, så det blir enklere å bruke området til flere aktiviteter. I dag koster dette 5-7000,- pr gang å leie, og er uaktuelt for mange. Om det ønskes «liv i gatene og parkene» må det ligge infrastruktur til dette. Er dette en investering dere kan støtte?

Grünerløkka FrP er positive til at det etableres et permanent strømuttak også på sørsiden av Olaf Ryes plass. Pris for leie av strømuttaket kan vi imidlertid ikke ta stilling til nå, men vil fremheve at dette må skje tilselvkost og beregnes ut ifra anleggskostnader/avskrivning og bruksfrekvens.

Ønsker deres parti at prisene på leie av uteområde skal fortsette å øke på Grünerløkka, eller vil dere være villige til å se på løsninger som fremmes av Oslo Handelsstandsforening: «Kommunen bør tillate næringsdrivende å benytte uteareal gratis»? Vi ønsker en uttalelse på hvordan dere ser prisutvilingen i et presset område med en presset næring? Leieprisene for fortau og servering på Løkka er veldig høye.

Grünerløkka FrP har stemt imot prispåslagene for leie av ute- og fortausarealer og vil fremme forslag som vil ligge på gjennomsnittet for indre by.

Vår kommentar:

Partiene har forståelig nok litt forskjellig syn på søndagsåpent og bevillinger. Men det er gledelig å se at de fleste vil tenke smart og kreativt sammen med næringslivet for å løse vareleveringsutfordringer – spørsmålet blir da hva man kan få til sammen på Rådhuset og Bymiljøetaten. 

SV kommenterer universell utforming, som er en krevende oppgave i et gammelt bystrøk. I dag må dette etterkommes når det er bruksendring til servering i et lokale. Dessverre er kravene fra Plan og Bygg ganske absolutte og lite tilpasset virkeligheten i gamle lokaler. Fasader får sjemmende ramper, der dette kunne vært løst på andre måter og rullestolheiser blir installert, men ikke brukt. Kostnadene er også høyere enn de burde være. Vi er for at flest mulig skal ha tilgang til lokalene, men etterspør et mer fleksibelt regelverk for dette. 

Med glede ser vi at det er bred støtte for oppgradering av Markveien til mer fotgjengervennlig gate. Vi ser utfordringene med varelevering, som vi tror kan løses. Videre ser vi at sykkelfeltet kanskje burde ha en fartsgrense, da det nå er for usikkert. Vi vil ta grep for at Markveien-prosjektet ikke dør, men at Løkkas befolkning nå involveres til å skape en god løsning som Bymiljøetaten og Rådhuset kan se på. Det samme gjelder også for Schous plass som mangler en oppdatert plan. Vi skal ikke sitte å vente på at Norconsult tegner og prosjekterer områdene vi benytter hver dag, og kjenner langt bedre.

Men vi savner generelt er modige planer for byutvikling i Oslo. Vi skulle ønske noen tok til orde for intensivordninger for eiendomsutviklere, slik at bydel, næringsliv og beboere lettere kunne utvikle områder i en positiv retning. Vi trenger flere møteplasser, og vi trenger bygningsmasse tilpasset kultur, non-profit organisasjoner, oppstartsbedrifter og frivillige initiativ. Da trengs det insentivordninger – f.eks. skattelette for de eiendomseierne som tør å satse. En av de største driverne av gentrifisering er privatisering av bygningsmasse, og omlegging til dyre utleieboliger. Mye drevet av profitt, men også av økte kostnader.

Vi er så heldige å ha noen gode eiendomsutviklere på Grünerløkka som greier å balansere dette, men vi skulle ønske det var fler, noe et slikt program kunne bidra til. Videre er vi også avhengig av at borettslag og sameier holder på sine næringseiendommer og leier dem ut til fornuftige priser. Her er vår forening mottakelige for innspill på om borettslag og sameier ønsker hjelp til å håndtere lokaler og hjelp til å finne leietakere. Grünerløkka har alltid vært en inkubator for kreativitet og handel, og vi tror et større program for byutvikling tilpasset bydelens forskjellige områder vil være et skritt i riktig retning. Grünerløkka kultur- og næringsforening vil jobbe med flere aktører om et utkast til et forskningsbasert rammeverk for dette i tiden som kommer.

Hva mener deres parti om å gi fast støtte til Grünerløkka kultur- og næringsforening?

Bakgrunn for spørsmålet

Synes dere Grünerløkka kultur- og næringsforening gjør en viktig innsats på Grünerløkka, og vil dere være med å støtte foreningens arbeid fremover? Vi har stadig flere medlemmer, som står for hovedparten av våre inntekter, men vi er fremdeles avhengig av offentlig støtte frem til vi blir store nok til å være økonomisk uavhengige.

Vi er veldig takknemlige for det Bydelen har bidratt med så langt, og mener også at det er naturlig at den bidrar til foreningen, da vi også har flere initiativer av sosial karakter, så som programutvikling for jobb til ungdom, Løkkadagene og KulturHUB Grünerløkka – forum for kulturinstitusjonene, deltakelse i EU PlaceCity Project osv.

Svar:

Venstre

En av hjertesakene for Venstre er å legge til rette for gründere og småbedrifter. Grünerløkka og Norge trenger flere som lager arbeidsplasser for seg selv og andre. Grünerløkka kultur- og næringsforening er et viktig tiltak i bydelen vår, og er for tiden i en oppstartsfase. Venstre har derfor i to år foreslått å gi støtte i bydelens budsjett. I budsjettet for bydelen i 2019 foreslo Venstre 700 000, men fikk dessverre ikke flertall. I stedet ble det vedtatt 250 000 til Visitløkka.

Etterhvert ser vi det som naturlig at Grünerløkka kultur- og næringsforening klarer seg selv. Venstre er positive til at bydelen gir støtte til tiltak, som er et samarbeid mellom bydelen og Grünerløkka kultur- og næringsforening.

Høyre

Deres forening gjør en viktig innsats på Grünerløkka. Det samme gjør en rekke andre foreninger på ulike områder. Listen er lang og alle kan ikke få, vi vil derfor på nåværende tidspunkt ikke for å åpne for direkte støtte til noen forening utover det som gis i frivillighetsmidler og grønne midler. Men som svarene over viser er vi positive til å vurdere konkrete ideer og forslag.

Miljøpartiet De Grønne

Miljøpartiet De Grønne har vært pådrivere når bydelen tidligere i flere omganger har gitt støtte til oppstartsfasen av Grünerløkka kultur- og næringsforening. Vi er veldig positivt innstilt til foreningens arbeid og ønsker at bydelen skal spille på lag og støtte opp under arbeidet. Vi har ikke behandlet eventuell videre støtte til foreningen i partiet.

Sosialistisk Venstreparti

SV er positive til å gi støtte til Grünerløkka kultur- og næringsforening (Visit løkka). Noe vi har vært med på å gjøre i foregående periode.

SV kom i 2019 med forslag i budsjettmøte i desember sammen med A, SV MDG om å bevilge 250.000 til Visit løkka. Forslaget ble støttet av alle partier bortsett fra Høyres 3 stemmer.

Fremskrittspartiet

Grünerløkka FrP synes at Grünerløkka kultur- og næringsforening gjør en viktig innsats på Grünerløkka. Hvorvidt det skal gis økonomisk støtte vil avhenge av søknader som fremmes og deres innhold, begrunnelser og budsjett.

Vår kommentar:

Vi spurte direkte, og fikk ganske direkte svar tilbake også. Vår forening bryter ned endel tradisjonelle barrierer ved at vi jobber for samarbeid og utvikling både i privat, offentlig og sosial/frivillig sektor. Samtidig. Det er ganske utradisjonelt, men veldig givende. Det er kanskje ikke helt forenlig for alle. Vi setter oss overordnede mål, og er ganske pragmatiske på hvordan man oppnår disse målene.

Vi startet med handelsnæringen på nedre Løkka, inkluderte bydelen i nesten alt, og  jobber nå mye med kulturaktørerne. Vi vil snakke mer med høyskolene, eiendomsutviklerne og entreprenørene. Vi skal jobbe målrettet med bydelen for å få til nye tjenester i et privat/offentlig samarbeid. Vi snakker med de beste i bransjen om byutvikling, modeller og rammeverk og har oppdaget felleskapet i Europa som jakter på de gode løsninger for byene sine. Vi vil forsette å legge press på etater og offentlige funksjoner om bli bedre og mer inkluderende.

Vi er glade for at vi har bred politisk støtte i det vi gjør, og at de fleste partiene har valgt å støtte oss i oppstarten. Vi vil mye, men vi må vokse organisk når vi har begrenset økonomi. Vi skal bli bærekraftige og klare oss selv, men det er fint å vite at vi kan få hjelp underveis.

Vi takker alle politikerne som svart på våre spørsmål. Vi ser at det politiske engasjementet for Bydel Grünerløkka er ekte og hjertefølt. Vi oppfordrer alle til å delta i lokalpolitikken, det er viktig og det er lokaldemokrati i praksis.

Godt Valg!

Jan Robert Johnsen

Jan Robert Johnsen

Daglig leder, Grünerløkka kultur- og næringsforening