All Posts By

Frøken Løkka

– Hvordan er det å bli gammal homo?

By | Arrangementer, Løkkanytt

– Ikke faen om jeg skal ha en grå, trist rullator! ler Vegard Øidvin.

Det er stinn brakke da han og Frederick Lucius Nathanael åpner utstillingen «Transfiguration». Utstillingen føyer seg inn i kunstserien Gayging – en skulpturell utstilling som kommenterer på hvordan skeive har få kulturelle referanser og rollemodeller når de selv entrer alderdommen.

Vegard Øidvin og Frederick Lucius Nathanael. Foto: Marc Kiska

En hel generasjon tapt

–  Man hører ofte at når vi blir gamle kommer kan vi til å være autentiske og oss selv. Men for homser er det ofte omvendt, og mange kvier seg for alderdommen. Homofili ble lovlig først på 70-tallet her i Norge, og vi har faktisk ikke hatt spesielt mye tid på å forme kultur og tradisjoner rundt det å eldes som homo, sier Frederick Lucius Nathanael til forsamlingen.

Nathanael forteller at det hele startet da han og Øidvin satt og snakket om hvordan de ville takle alderdommen, hvordan det var å være «en gammal homo».

– Vi aner virkelig ikke! Blant dem som eldes nå er en hel generasjon tapt til 80-tallets HIV/Aids, og ensomhet er et reelt faktum. De som blir eldre nå har et lite miljø, fordi så mange har gått bort. Vi har ikke de samme referansene som hetero, som har en slags oppskrift på hvordan de skal takle å eldes, fortsetter Nathanael.

Seksualpolitisk kunst

Gjennom de siste årene har han og Vegard Øidvin derfor laget skulpturer basert på typiske alderdoms-gjenstander som rullatorer, sykesenger, likkiste og rullestoler, for å fremheve hva slags skeive, kulturelle referanser som både finnes og kan finnes der ute.

Med sin seksualpolitiske slagside er verkene oppsiktsvekkende, de viser aggresjon og utenforskap, men også mye humor – 80-talls softporno, populærkulturelle superhelter og sportslig machokultur. Verkene nekter å gå inn i det normale ved alderdommen, men ser heller skeivt på hva vi tenker på som normalt ved alderdommen og problematiserer det. Slik er det ikke bare en kommentar til alderdommen, men også til hvordan minoriteter blir skapt. I dette lille rommet i Markveien 35 eksistserer ikke seksualitetens hierarki, her trenger ingen forklare eller tilpasse seg.

– Jeg hørte en historie om en transe som i møte med alderdommen og sykehjemmet ikke fikk lov til å gå med sminke og kjoler på sykehjemmet lenger, sier Nathanael til forsamlingen.

En hyllest til Oscar Wilde

«Homage til Oscar Wilde» Foto: Marc Kiska

I entreen av det lille utstillingslokalet står verket som startet det hele, rullestolen kalt «Homage to Oscar Wilde», som er et av litteraturens største skeive ikoner. Senere kom den folkekjære Alf Prøysen-rullestolen, som tidligere har vært en del av utstillingen.

– Til og med hos Alf Prøysen fantes det homoseksualitet. Bak alle familieverdiene, bak den heterofile kjernefamilien, det folkelige og vanlige fantes det skeive. Han ble besudla, litt skitten han og. Det tror jeg mange ikke liker, har Nathanael tidligere sagt.

Utstillingen er å se i Markveien 35, rett ved Retrolykke og Lille Asia på Grünerløkka. Åpent mandag 25. mars til søndag 31. mars 12:00-18:00. Se detaljer på Facebook.

Rebella, en kleskulturoase

By | Butikkhistorier

– Rebella er en kombinasjon av bella, det vakre og estetiske, og rebell, det opprørske og ukonvensjonelle. Jeg er jo ikke helt konvensjonell, smiler Audrey Larsen, bak klesbutikken Rebella.

Audrey Maria Larsen, har drevet klesbutikken Rebella i Thorvald Meyers gate i 24 år. På kleshengerne i butikken finner du nøye utvalgte plagg. Hun stryker fingrene over sømmene, langs de delikate strikkegenserenes både tette og løse masker og på gullsmykkene som alle har sin lille historie.

– Dette er en kleskulturoase, sier en av kundene.

Kvalitet i alle ledd

Audrey viser frem en brun skinnveske som er håndvevd, og som er garvet med med bjørk for å gjøre den ekstra myk. Kvaliteten ettergår hun i sømmene.

– Langvarig mote, det er det handler om. Jeg ønsker ha gode, myke og delikate stoffer her, som ull, cashmere, viskose, bomull, lin og silke, og minst mulig kunststoff. Vakre klær og vakker kunst er kanskje ikke det viktigste i livet, men det påvirker oss mer enn vi er klar over.

– Jeg vil selge klær som folk blir forelsket i, som de bruker i mange år fremover. Klær som består av naturmaterialer omslutter kroppen og beveger seg annerledese enn klær laget av kunststoff, de har en type stivhet over seg. Klær skal være behagelige, litt som en «second skin» opplevelse.

Mote som kunst

Butikken satser stort på merker som har et kunstnerisk tilsnitt, men som også er funksjonelle og bohemske. Det italienske merket Transit er blant bestselgerne og henger metervis i butikken.

Over Transit-klærne henger den norske smykkedesigneren Bjørg Jewellery på rekke og rad. Audrey trekker frem kolleksjonen som var inspirert av den surrealistiske kunstneren Dora Maar, som også var musen til Picasso.

– Picasso ødela karrieren hennes, det er med det utgangspunktet denne kolleksjonen er laget. Det er så vakkert! Bjørg er en helt unik norsk designer, det tar ingen ende på hennes kunstneriske kreativitet. Vi er den forhandleren som har mest Bjørg i landet, sier Audrey.

En sansehage

Audrey tenker på butikken litt som en sansehage. De vakre og myke stoffene skal falle riktig på kroppen, de avstemte fargene skal være avslappende, varige og klassiske plagg i garderoben. Å handle på naturens premisser ligger uansett nærliggende for butikkeieren, som ofte snakker med kunder om hennes andre store lidenskap.

– Jeg har dyrket mye av min egen mat de siste 15 årene, og i dag er vi ca 80% selvforsynte med bær, krydder, saft og grønnsaker, og alt er selvfølgelig dyrket økologisk i vår lille hage. Vi har ca 74 forskjellige sorter der. For et par år siden begynte jeg på en to-årig utdannelse i økologisk jordbruk på Høyskolen i Innlandet, jeg tok også kurs i permakultur og jordfruktbarhet. Etter det har jeg holdt flere kurs i økologisk hagebruk og jeg snakker ofte om det med faste kunder i butikken, sier hun.

Med fra starten

Audrey har drevet butikken Rebella i Thorvald Meyers gate siden 1995. Den gangen var det nedgangstider, hun husker at bankrenten var på 17% og at mange la ned eller gikk konkurs. Lokalene på Grünerløkka stod ledig som perler på en snor.

– Jeg var overbevist om at bydelen ville blomstre og bli et sjarmerende og unikt strøk med tiden, litt som Greenwich Village.

Hun sier at hun merker stor forskjell fra tiden hun åpnet til i dag, og at det er tydelig at Grünerløkka står på ønskelisten over stedene turister vil besøke når de kommer til Oslo.

– Løkka har utviklet seg fra å være en lite verdsatt bydel til å bli et hipt og sjarmerende sted med unike butikker og utesteder som flere internasjonale reiseguider og magasiner har skrevet om. Vi merker en stor tilstrømning av turister fra hele verden nå de siste årene.

Baksiden med oppmerksomheten er at pengesterke kjeder gjør sitt inntog i gatene.

– Vi som driver butikk på Løkka har et ønske om at området skal bestå av mange unike og spesialiserte småbutikker, uten for stort innrykk av flere kjeder. Jeg opplever at folk i nærmiljøet er bekymret for det, at vi på sikt kan bli skviset ut. Da er det desto viktigere at vi som butikkeiere og forbrukere støtter hverandre og er bevisste på våre valg, for hvis du vil at vi skal være her i morgen, så må du bruke oss i dag.

Dette er en del av butikkhistorier Visitløkka gjør for sine medlemmer.

Rebella holder til i Thorvald Meyers gate 52. Les mer om dem her.

Å spille på lag med naturen er Løkkafolk gode på, les om UR kraft + kolonial her:

Urkraft til folket

Gin and tonic på Chair på Grünerløkka med Bareksten-gin

Gin-feberen fortsetter!

By | Butikkhistorier

Et lite stykke Løkka speiler seg i de store, runde gin-glassene på Chair. Glassets innhold er i toppklasse, og peker mot en årstid som såvidt har begynt å merke seg i Thorvald Meyers gate. Bare fortau, snø som smelter, sterk sol som bryter med butikkrutene og den blå himmelen som speiler seg i drinkglassene våre.

Trolig på våren spesielt, har den VM-vinnende destillatøren Stig Bareksten selv funnet urter å basere ginen sin på. Når vi smaker GT’en «Bareksten» på Chair fylles munnen med smaker av einebær, koriander, hylleblomst, blåbær og urter, masse urter. Derfor er resten av drinken enkel: nøytral tonic, sitronskall og en kvast koriander. Ærlig og upretensiøst fra et norsk marked som bare vokser; ginen er her for å bli.

Norges første ginbar

Erkan på Chair mikser gin and tonic

Erkan bak baren på Chair. FOTO: Richard Ashton

– Gin er en livsstil! Det er en av de beste brennevinene som brukes i cocktails i dag. Hvis du ser nøyere på de klassiske cocktailene ser du at 70% av dem er laget med gin. Men du kommer ikke bort fra gin&tonic. Over de siste ti årene har ginen blitt utrolig populær og hip. Vi la merke til hvordan ginbølgen drev over England og Spania og bestemte oss for å hoppe på den vi og, sier Chairgründer og medeier Erkan Yelkenci.

Han er en løkkagutt, født og oppvokst, og har holdt seg til Thorvald Meyers gate de siste ti årene. Det startet på Tealounge som barback og barista, før han begynte å mikse drinker og ble barsjef. Fem år etter åpnet de Chair som første gin and tonic-bar i hele Norge.

Interessen for gin plukket han derimot opp mens han studerte business og markedsføring i London.

– Det var helt umulig å ikke bli eksponert til gin i London. England, det britiske imperiet, er grunnen til at gin-interessen har eksplodert over hele verden! Da jeg var i Spania for 7-8 år siden ble jeg også introdusert til deres måte å drikke gin and tonic på. Store, runde copaglass servert med hundrevis av forskjellige gin and tonics. Det var der ideen om Chair startet, sier han.

«Grab a chair»

Atmosfæren i baren ligger i navnet; finn deg en stol og slå deg ned. Erkan forteller at det var en venn, Johan Rock, som kom på navnet.

Husets gin and tonic med granateple og hylleblomst

Huset GT

– Navnet var enkelt å huske og passet utrolig godt til en bar. Alle liker å sette seg ned for en drink og dele bordets gleder. Vi likte ideen om Chair så godt at vi kalte den neste baren Couch, sier han og smiler.

Chair bugner av gin, og har et stort utvalg av norske merker. For dem er det viktig at den norske ginkulturen er på utstilling i hyllene. Der blir det stadig trangere om plassen

– Da vi åpnet Chair var det rundt 60 forskjellige ginmerker i landet. Per nå er det rundt 400-500! Det viser hvor i vinden ginproduksjon er. Med gintrenden fulgte en bølge av ny tonic. Premium-tonic som blir laget i dag utgjør den store forskjellen i smak, og har gjort mye for at det er et så godt marked for gin som det er i dag, sier han.

Erkan forteller at det er ekstra stas at norsk gin produseres såpass lokalt som det gjør, som for eksempel Bareksten fra Hordaland eller Harahorn fra Aust-Agder.

– Vi fokuserer på norsk gin og norske råvarer, siden vi tross alt er Norges første ginbar. Det som er fantastisk med norsk gin er de fleste destillatørene bruker lokale råvarer. Sammenlignet med andre gin-land produserer vi utrolig mye lokal gin. Hva interessen angår er vi ikke helt på høyde med land som England ennå, men det kommer, tror jeg. Det ser vi på Oslo Ginfestival, for eksempel, der bare flere og flere deltar.

Hva drikker sjefen selv mon tro?

Av spørsmålene Erkan blir spurt oftest troner hva han helst drikker selv på toppen. Et spørsmål som ikke nødvendigvis er enkelt å svare på.

– Det er jo komplisert… Jeg elsker alle typer gin and tonics, og det avhenger helt av hva slags humør jeg er i – og settingen! I en seriøs setting ville jeg nok gått for en seriøs London dry med sitronskall, eller en dirty martini. Hvis jeg føler meg feststemt derimot velger jeg fort en mer fruktig og blomstrete gin and tonic. Som vår husets gin and tonic, den er perfekt for fest. Blomstrete gin med hyllebærblomst, toppet med granateple!

Urtedilla

Gin and tonic herbs Chair

Foto: Chair

Selv merker Erkan at folk blir mer og mer interessert i å utforske ginmarkedet, og at mange beveger seg bort ifra den klassiske typen London dry gin, og retter seg mer mot gin-kategorien i det store og hele. Gin har tradisjonelt sett vært dominert av einer, men i de siste åra har ginmerker som ikke legger sin lit på sypressfamilien fått sin tid i rampelyset.

– Interessen for lavendel, agurk og bær er merkbar. Du har de typiske eksemplene som Hendricks og Tanquarey 10, men også ginmerket Brockmans som er basert på grapefrukt, blåbær, bjørnebær. Folk trekkes mot disse typene fordi de selv vil eksperimentere med brennevinet, sier han.

Derfor har Chair det siste året fokusert ekstra på forskjellige urter selv.

– Vårt syn på en god gin and tonic er at du kan gjøre så uendelig mye mer enn å være old school med sitron, lime og grapefrukt. Vi bygger menyen vår på urter som kamomille, oregano, dill, koriander, persille, prikkperikum. Du kan alltid finne de urtene som menyen er basert på på nettsidene våre, sier han.

Dette er en del av butikkhistorier Visitløkka gjør for sine medlemmer.

Tenker du å ta turen til Chair? Onsdager og søndager er det rimelige priser.

Chair holder til i Thorvald Meyers Gate 45, midt på Grünerløkka For mer informasjon om Chair gå inn på: www.chairoslo.no eller ring på +47 926 07 023.

Flere anbefalinger her:

Tørst i Thorvald Meyers gate

Aku Aku cocktails i Thorvald Meyers gate

Aku Aku cocktails i Thorvald Meyers gate

Tørst i Thorvald Meyers gate

By | Butikkhistorier

Klokka er halv fem, uka har vært forsvinnende kort, men fredagsfølelsen får de tre neste dagene til å virke uendelig lange. Vi møtes i Thorvald Meyers gate for å drukne ukas forpliktelser, møter og kollegaer i ølglasset.

Foto: Espen Hagestrand

Løkka har gått igjennom en liten revolusjon de siste årene. Proletarens ølhage møter den nye tida; fatøl, halvfermentert naturvin og surøl av villgjær? De to verdenene snakker egentlig ikke samme språk, men her er de  forent på menyen. Vi starter med noe enkelt, en pils på Parkteatret.

Her sitter følelsen av Løkka i veggene. Tilbake i 1907 var lokalet Grünerløkkas kino, Parkteatret Kino, og baren spiller videre på sin kulturarv. Bilder fra begynnelsen av 1900-tallet viser det samme buede inngangspartiet som står der i dag, og de store bokstavene som staver barens navn, viser ny og gammel mentalitet i skjønn forening.

En bar i art-deco-stil møter oss, det er upretensiøst, men ikke tilfeldig eller halvveis. Nostalgiens klisjeer er også lagt igjen i døra. Vår egen tid viser seg tydeligst i tappetårnet, der de

Parkteatret på 50-tallet

skilter med både norsk og utenlandsk mikroøl. Musikken tvinger oss til å sette oss nærmere hverandre, for her skal det etterhvert bys opp til sittende dans. Vi drikker hurtig opp, den pulserende fredagsstemningen, både fra høytalerne og fra klientellet, forteller oss til å gjøre det.

Hvor mange helomvendinger, i kultur og konsept, kan vi gjøre i løpet en kveld? Med det som en slags ambisjon setter vi kursen videre til Parkteatrets lang mer fargerike kusine, cocktailbaren Aku Aku.

Aku Aku Tiki Bar. FOTO: Aku Aku privat

Hawaiimønstrede skjorter er bartendernes uniform for kvelden, og konseptet er ikke til å ta feil av. Med navnet gjør baren sitt for å løfte blikket fra sitt geografiske ståsted i Thorvald Meyers gate ved å nikke tydelig til nasjonalhelten Thor Heyerdahls virke, som etter sin ekspedisjon til Påskeøya i 1955-56 ga ut boka og dokumentarfilmen «Aku Aku».

Menyen gjør sitt for å få deg påseila, store «cocktail-bowls» er en klar favoritt på mange av bordene ved siden av oss. Selv får vi anbefalt det meste med chili på menyen, og velger en variant med pasjonsfrukt og chili, og en langt mer vågal en, som ryker av brent kanelstang, som gir oss betimelige (dog mer sofistiskerte) Long Island-vibber. Betjeningen bak baren er tydelig venner, de klemmer og tuller, og får oss selv i godt humør.

I tro løkka-tradisjon er lokalet lite, og siden vi tross alt fikk sitteplasser føles baren eksklusiv ut. Dette er ikke stedet hvor en proletar dranker med gebiss melder at han har jobbet med den samme halvlitern de siste tjue åra, men baren bærer likevel mye løkkaidentitet.

Hyllene er overfylte med klenodium: liksom-tikistatuer, originalt kalt moai, som det flytende gullet kan sjenkes i. Masker, hawaiiroser og lanterner får gjestene til å føle seg som i en liten kahytt. Men også løkkas hjerte for maksimalistisk, eklektisk interiør viser seg her. Strigla minimalisme skal du se lenge etter i denne gata, og godt er det. Her er det så mye på utstilling at du ikke trenger å være det selv.

Rebells Lina Lipanek med barens månedlige DJ-liste

Vi fortsetter å bygge promillehøyden i et barlandskap langt fra Thor Heyerdahls kahytt. Det ligger også i navnet; vegg i vegg til metodistkirken på Grünerløkka er Rebell et lite opprør. Her gjør de som de vil, og en herlig løkkamentalitet melder seg i baren. De er hyggelige, men serverer heller ikke noe ydmyk «kundene vet best»-attityde. Det liker vi, personlighet over stive servicefraser.

Den ene bartenderen er nytt inventar kan han fortelle, og improviserer frem en whisky sour med noe eplegreier i. Rebell er som ekstrakten av et gutterom på 80-tallet. Nakne damer med frodig busk på toalettet, mørk belysning, glossy plakater av babes og masse gode 80s tunes på vinyl; alt fra det glade 80-tall her.

Stedet gjør seg kanskje ekstra godt i de sene nattestimene, for DJs annonseres hver måned på sosiale medier – eller på tavla i lokalet. Her skal det synges høyt og danses vilt og uhemmet. 80-talls slagerne spilles på rekke og rad: de skammelige gledene, de nostalgiske og de bent fram gode.

Vi setter oss ved vinduet, og den ellers flotte utebakgården er dekket av snø. Vi noterer å definitivt komme tilbake når våren melder seg.

Før promillen setter seg i balansenerven kommer vi oss opp til Grünerløkka Brygghus, som er en av flere øl- og dermed kulturinstitusjoner i gata. I baren møter et stort ølutvalg oss, både i form av ølcocktails, øl brygget på brygghuset selv og importert øl på flasker og tapp.

Grünerløkka Brygghus

Det er en reise i tid og sted å bevege seg fra Rebell til Brygghuset. Et nostalgisk interiør er fortsatt tilstede, men her tas vi heller tilbake til 20- og 30-tallet, og dens togstasjoner og -salonger. Kupeen vi setter kunne lett ha ristet over over togskinnene, det er enkelt å se for seg. Stedet er gastropub så vel som ølsted, og her er ingen valg tilfeldige. Maten er hentet fra det engelske og franske kjøkkenet, og alt passer naturligvis til ølen de serverer. Fast på menyen er skikkelig comfort food som «Bangers and mash» og «Fish’n’chips».

I motsetning til de fleste andre steder på Løkka er menyen enkel å lese, dunkel belysning er ikke deres greie. De to som starter å råkline foran oss hadde sikkert tjent seg med dunklere belysning, men vi koser oss både med underholdningen og effekten av å kvikne til på en ellers mørk vinterkveld.

Å handle lokalt er et viktig slagord på løkka, og i møte med gravingen i Thorvald Meyers gate, har ordene blitt enda viktigere. Grünerløkka Brygghus er blant dem som har gjort sitt for å satse på nærområdet, både gjennom mikrobryggeriet i seg selv, som tilbyr ølsmaking og omvandring i bryggeriet – og gjennom sin årlige mikrobryggfestival på sensommeren. Vi skåler for det med en med lokal øl og takker for kvelden.

 

Rett og vrang på Grünerløkka

By | Butikkhistorier

I vinduet på Oslo Sy- og Servicesenter henger det metervis av nostalgi. De varme garnøstene har nektet å ta notis av tiden kan det virke som, og muligheten for små pustehull i hverdagen presenteres ved hvert strikketøy. På innsiden av butikken er det så autentisk og ærlig som overhode mulig; familiebedriften har solgt garn i flere tiår og håndverket har stått sterkt gjennom flere generasjoner.

– Vi har strikket hele livet fra vi var små jenter. Vi har en mamma og bestemødre som strikket hele livet, og en pappa som jobbet i symaskinbransjen. Så vi er vel født inn i dette! sier butikkens eier Kari Trondsen.

Familiebedrift

I dag driver hun og søsteren butikken på Grünerløkka, som først ble startet av faren i 1992. Da Kari var ferdig med videregående skole hadde hun jobbet i regnskapsavdelingen til symaskinimportøren Elna A/S, der faren jobbet som servicesjef. Da firmaet ble lagt til Vestby snudde faren kursen; han overtok Elnas symaskinbutikk på Grünerløkka, og sammen med datteren Kari starter han for seg selv. Lokalet i Thorvald Meyers gate 48A ble til et verksted og en butikk; først solgte de symaskiner og -tilbehør, før de supplerte med garn og strikketøy etterhvert.

– Og her er jeg ennå! I 1997 begynte også søsteren min i butikken, og mamma ordnet hele veien med regnskapet. Vi drev denne butikken som familie frem til pappa døde i 2005. I dag driver jeg og søsteren min dette sammen, hun har ansvaret for verkstedet, og jeg butikken, sier Kari.

Kari Trondsen i egenstrikket genser

Strikkebølgen

Strikketøyet er i vinden som aldri før, og mens forlagene pøser ut stadig flere bøker om å være strikkedilla kan forskning gjort av SIFO vise at 43% av alle norske kvinner strikker. Det er omtalt som en bølge, men for noen er det langt mer enn det. Det er en motpol til «fast fashion», et stykke håndfast aktivisme.

– I dag er det så mye bruk og kast, og her i butikken oppfordrer vi til gjenbruk og bærekraftighet. Å sy og strikke handler også om å være kreativ, kunne skape noe selv, samtidig som man tar vare på tradisjoner. Å lage noe selv skaper ro og mestring, det er terapi å sitte godt tilbakelent å strikke, sier Kari.

For tradisjonene står sterkt når strikkepinnene legges i hendene. Det kan føles som at en annen tid strikkes frem, slik forfatteren Øyvind Rimbereid en gang skrev det: Men strikke hu ikkje òg/for å holda tingå samen?/Holda de fast/mens hu strikke på den sama rekkå/som mormor òg strikka på/og som någen strikka på, før det. 

– Mange vil høste

Likevel har strikkebølgen en bakside: Desto flere har hevet seg på trenden, og spesielt nettbutikkene truer fagbutikker som Oslo Sy- og Servicesenter.

– Strikking er i vinden som aldri før, men det gjør også at mange vil være med å høste. De som selger på nett presser prisene altfor langt  ned. Vi er nødt til å ha en viss fortjeneste for å kunne drive butikk. Å yte service, å snakke med kundene, gi dem den fagkunnskapen de ikke får i en nettbutikk. Jeg tror mange ikke tenker på det, fordi det er pris – og kun pris – som avgjør hvor vi handler. Vi prøver å ta igjen noen ved å gi hjelp, råd og veiledning, sier Kari.

Hun legger derimot til at hun merker at flere kunder ønsker det beste fra begge verdener, lave priser og fagkunnskap. Hun håper på sin side å bevisstgjøre flere på hvorfor det er viktig at fagkunnskapen ikke forsvinner, så flere handler i den fysiske butikken.

– Nettbutikkene hadde nok ikke gått så bra om ikke vi fantes, for folk vil gjerne ta, føle og se fargen på garnet «de skal hjem og bestille på nett». Vi håper jo dette snur før mange av fagbutikkene forsvinner. Men jeg føler at flere og flere blir litt bevisst på at de må bruke oss! Det er viktig å støtte fagbutikken/nærbutikken hvis folk faktisk ønsker den kompetansen. Også tror jeg service er utrolig viktig for kunden! sier Kari.

Butikkansatt Marte Støyva Eriksen med kundegave: «Garnbutikken er kjærlighetens fargehandel»

Flere menn til sysakene

Kari forteller at butikken har kunder fra ned i 12-årsalderen og opp til 75, både når det kommer til symaskinene og strikketøyet.

–  Ungdom i dag er så miljøbevisste! Redesign har blitt mote, så vi fortsetter å jobbe videre med vår filosofi og interesse for faget, sier hun.

I den landsdekkende strikkeundersøkelsen SIFO gjorde i 2016 strikket 3% menn mot 43% kvinner i Norge. I oktober i år kunne avisen Gudbrandsdølen fortelle om menn som skammet seg for å strikke og trengte mye mot for å strikke i det offentlige rom. «Her strikker direktøren» ble også løftet frem som en nyhet av avisen, som refererte til aktiviteten som en tradisjonell kvinnesyssel.

Via forskning.no kan likevel seniorforsker ved forbrukerinstituttet, Ingun Grimstad Klepp, fortelle at strikking var vel så mye en manneaktivitet før i tiden. Hun skriver: Det som derimot er klart, er at i middelalderen var strikking i Europa et avansert laugshåndverk. Og som alt annet laugshåndverk forbeholdt menn. Det ble strikket de mest utrolige bilder, puter og også strømper i silke og ull. Norden fikk aldri strikkelaug, men noen av luksusproduktene fant veien hit. Det betyr at de tidligst strikkeplagg i Norge sannsynligvis var strikket av menn. 

I forbindelse med det har Kari og Oslo Sy- og Servicesenter lagt merke til at stadig flere menn kommer ut av strikkeskapet.

– Vi ser at det bare kommer flere menn inn i butikken for å handle. Det er så gøy!

Dette er en del av butikkhistorier Visitløkka gjør for sine medlemmer.

Besøk Oslo Sy- og Servicesenter i Thorvald Meyers gate 48A, på Facebook eller ring dem på 22 35 53 90

Urkraft til folket

By | Butikkhistorier

Lukten av bål blander seg med kylling- og reindsdyrskraft, gurkemeie, ingefær og hvitløk på UR kraft + kolonial. Lukten er kortreist; få meter fra dørterskelen finnes den rykende ferske kraften på tapp. Vi blir ikke stående lenge i døra, for vinteren har igjen tatt bolig i hovedstaden.

På Norges første kraftbar er tiden inne for rause kaffekopper, varme suppeskåler som bugner av høstens tapte farger og vitaminer som kan bøte på en sigende vinterdepresjon.

Bak disken står butikkens eier, Siv Hauge, med et forkle rundt livet og snakker ivrig om kraften de tilbyr. Hun vil at kundene som besøker UR skal komme nærmere maten de spiser; hvor den kommer fra, hva den består av, hva dyrene har spist, hvordan dyrene har hatt det og hvorfor sluttresultatet ikke bare er bra for kroppen, men også for miljøet. Hun snakker med utropstegn i stemmen, ikke høylytt, men med stort engasjement. Å åpne en kraftbar har alltid vært drømmen.

– Her er vi fattige økoidealister, sier UrmorSiv og ler. 

Tilbake til norsk matkultur
Drivkraften bak kolonialen har aldri vært å tjene store penger. Tvert imot handler den økoidealistiske drømmen om å løpe risiko. I det dyre lokalet mellom Birkelunden og Olaf Ryes plass gjør Siv og UR-teamet sitt for at folk skal ta bedre vare på seg selv og sine omgivelser. Parallelt vil hun tilbake til ekte norsk matkultur, slik den så ut før i tida.

– Kraft har vært essensielt i kostholdet vårt siden vi begynte å tenne bål. Kraft er navet i så godt som alle matkulturer, det er basen til utrolig mange tradisjonsretter. Gjennom menneskets historie har vi kokt kraft og vært flinke til å bruke hele dyret.

– Dessverre er det ikke sånn lenger, den kunnskapen har forsvunnet i takt med hurtigmatens og filetstykkenes fremmarsj i butikkene. Det skaper så stor avstand til naturen! Barn skjønner overhode ikke hvor det de spiser kommer fra, og i møte med alt dette har vi sluttet å koke kraft, sier Siv.

Langt fra vegansk

Siv har bakgrunn som ernæringsterapeut og fra Miljøpartiet Det Grønne. Hun har lenge drømt om å åpne en kolonial som hadde alt, og et spiseri som baserte rettene sine på næringsrik storfé, vilt- og kyllingkraft.

I begynnelsen favnet hun likevel for bredt og traff ikke rett; butikken var for like alle andre helsekostbutikker– til og med veganere søkte jobb i den kjøttvennlige kolonialen.

Hun rensket bort alt av hudpleieprodukter, rengjøring, og satset heller på få varer og et rendyrket konsept: urkraft, urkorn, norske bønders dyreskrog, kyllingføtter og kraftbein og fermenterte drikkevarer. Med et overordnet mål om zero waste – om å finne en nytteverdi i alt hun solgte.

Det innebærer å hente skrog  fra restauranter, som den syriske restauranten Aleppo Bahebek på Vippa, som først bruker kjøttet, før de sender restene av økologisk kylling fra Hovelsrud gård som nylig fikk dyrevenmerket fra Dyrevernalliansen videre til kraftproduksjon hos UR. Bærekraftighet i alle ledd.

– Zero-waste har vært en viktig del av UR-merkevaren siden starten. Det handler om at vi vil inspirere til å ikke forbruke mer enn det vi trenger, og med det produsere mindre søppel. For det har utrolig mye å si hva enkelt av oss gjør! Det blir billigere for oss også, vi handler inn stort – og så kan folk kjøpe den mengden de vil, i sin egen emballasje. Etter at vi åpnet UR produserer jeg nesten ikke søppel hjemme lenger, forteller Siv.

– Dette med zero-waste var nok det som tiltrakk så mange miljøbevisste veganere hit i begynnelsen, som var flott. Vi tilbyr veganske supper og ønsker jo alle velkommen. Men kraften er fundamentet vårt, alle som jobber her smaker seg fram, tar i kjøttet og har omfattende kunnskap om det vi selger – folk spør om alt mulig rart!

På jordas premisser

Produsert på jordas premisser er et slagord som går igjen på UR kraft + kolonial. Hun forteller at det meste av grønnsakene de selger kommer fra norske økologiske og biodynamiske gårder, som virkelig spiller på lag med jorda.

– Det er en myte at man ikke kan drive bærekraftig kjøttproduksjon. 

– Vi får mye av kjøttet vårt fra Horgen Gård, som driver med systematisk beiteskifte. Det er en metode som er en del av klimaløsningen. På Horgen Gård skifter for eksempel kua beite flere ganger om dagen. De binder karbon når de spiser gress, som er et bidrag til å bringe C02-mengden i atmosfæren ned. Kuene går også med kalvene sine i ett år, slik at de kan få all melka fra moren. Det blir ikke mer bærekraftig enn det!

For UR-teamet er den en total realitet at kjøtt er en viktig del av kostholdet. For Siv handler det likevel om å få de riktige næringstoffene i kroppen, og ikke å spise store mengder av kjøtt per se.

– Dyrene som blir solgt her har det utrolig bra til de dør, som de må. Vi mener at kjøtt er noe vi mennesker trenger. Men hvis du spiser det riktig, får kraft inn i kostholdet ditt for eksempel, så kan du faktisk redusere kjøttforbruker ditt. Kraft inneholder så mange viktige byggestener for kroppen vår, som du ikke får i noen andre råvarer på samme måte. Kraft inneholder masse proteiner i form av aminosyrer, utrolig mange mineraler og ikke minst kollagen. Dette er grunnen til at kraft er den nye store helsetrenden.

Kraftsenter
Siv forteller at det er spesielt givende hvor sultne kolonialens kundegruppe er på mer kraftkunnskap. Derfor holder de jevnlig kraftkurs, så vel som fermenteringskurs og skuddsikker-kaffekurs, på kveldstid i lokalet.

– Kunnskapen om kraft har vi mistet i dag, og jeg tror det sammenfaller med at vi sliter så mye med kroppene våre, med ryggproblemer og leddproblemer. 

– Vi trenger disse byggeklossene som kraft gir kroppen, og som vi ikke får gjennom finskårede filetstykker og buljongterninger i butikken. Over disken forteller kundene våre om at huden deres har blitt bedre, neglene sterkere og håret tykkere etter at de har introdusert kraft i kostholdet. Det har virkelig en effekt, avslutter hun.

Dette er en del av butikkhistorier Visitløkka gjør for sine medlemmer.

UR kraft + kolonial holder til i Helgesensgate 16. For å delta på kursvirksomhet, besøk dem på Facebook! Eller ring på 919 01 933.

«Jul på Løkka» går viralt!

By | Løkkanytt

Alf Folmers julesang «Jul på Løkka» går viralt med 100 000 visningen – and counting! Sangen er basert på Folmers egne historier fra tiden på Grünerløkka, da mye var hardere, men stjernene skinte klarere. Folmer har siden tiden på Løkka klatret gjennom vinduet og forsvunnet til Sverige, men vender tilbake til barndommens gater for å feire jul med nabolagets veteraner. 

Jul på Løkka!

By | Arrangementer

1. desember fikk Grünerløkka sin egen julegate – som sist var å se i 1995. 23 år etter ble Markveien igjen pyntet med julegate-belysning og julevinduer. Takk til gårdeierne og næringsdrivende som har finansiert tiltaket!

I anledning julegata møttes nabolaget til julegrantenning, gatelys-tenning og ikke minst: musikkvideoinnspilling for Alf Folmers «Jul på Løkka». 97-åringen dirigerte en fargerik gjeng på Olaf Ryes plass, bestående av både Løkka-veteraner, tilfeldige forbipasserende og oppglødde turister i vikinghjelmer.