Monthly Archives

mars 2019

– Hvordan er det å bli gammal homo?

By | Arrangementer, Løkkanytt

– Ikke faen om jeg skal ha en grå, trist rullator! ler Vegard Øidvin.

Det er stinn brakke da han og Frederick Lucius Nathanael åpner utstillingen «Transfiguration». Utstillingen føyer seg inn i kunstserien Gayging – en skulpturell utstilling som kommenterer på hvordan skeive har få kulturelle referanser og rollemodeller når de selv entrer alderdommen.

Vegard Øidvin og Frederick Lucius Nathanael. Foto: Marc Kiska

En hel generasjon tapt

–  Man hører ofte at når vi blir gamle kommer kan vi til å være autentiske og oss selv. Men for homser er det ofte omvendt, og mange kvier seg for alderdommen. Homofili ble lovlig først på 70-tallet her i Norge, og vi har faktisk ikke hatt spesielt mye tid på å forme kultur og tradisjoner rundt det å eldes som homo, sier Frederick Lucius Nathanael til forsamlingen.

Nathanael forteller at det hele startet da han og Øidvin satt og snakket om hvordan de ville takle alderdommen, hvordan det var å være «en gammal homo».

– Vi aner virkelig ikke! Blant dem som eldes nå er en hel generasjon tapt til 80-tallets HIV/Aids, og ensomhet er et reelt faktum. De som blir eldre nå har et lite miljø, fordi så mange har gått bort. Vi har ikke de samme referansene som hetero, som har en slags oppskrift på hvordan de skal takle å eldes, fortsetter Nathanael.

Seksualpolitisk kunst

Gjennom de siste årene har han og Vegard Øidvin derfor laget skulpturer basert på typiske alderdoms-gjenstander som rullatorer, sykesenger, likkiste og rullestoler, for å fremheve hva slags skeive, kulturelle referanser som både finnes og kan finnes der ute.

Med sin seksualpolitiske slagside er verkene oppsiktsvekkende, de viser aggresjon og utenforskap, men også mye humor – 80-talls softporno, populærkulturelle superhelter og sportslig machokultur. Verkene nekter å gå inn i det normale ved alderdommen, men ser heller skeivt på hva vi tenker på som normalt ved alderdommen og problematiserer det. Slik er det ikke bare en kommentar til alderdommen, men også til hvordan minoriteter blir skapt. I dette lille rommet i Markveien 35 eksistserer ikke seksualitetens hierarki, her trenger ingen forklare eller tilpasse seg.

– Jeg hørte en historie om en transe som i møte med alderdommen og sykehjemmet ikke fikk lov til å gå med sminke og kjoler på sykehjemmet lenger, sier Nathanael til forsamlingen.

En hyllest til Oscar Wilde

«Homage til Oscar Wilde» Foto: Marc Kiska

I entreen av det lille utstillingslokalet står verket som startet det hele, rullestolen kalt «Homage to Oscar Wilde», som er et av litteraturens største skeive ikoner. Senere kom den folkekjære Alf Prøysen-rullestolen, som tidligere har vært en del av utstillingen.

– Til og med hos Alf Prøysen fantes det homoseksualitet. Bak alle familieverdiene, bak den heterofile kjernefamilien, det folkelige og vanlige fantes det skeive. Han ble besudla, litt skitten han og. Det tror jeg mange ikke liker, har Nathanael tidligere sagt.

Utstillingen er å se i Markveien 35, rett ved Retrolykke og Lille Asia på Grünerløkka. Åpent mandag 25. mars til søndag 31. mars 12:00-18:00. Se detaljer på Facebook.

Rebella, en kleskulturoase

By | Butikkhistorier

– Rebella er en kombinasjon av bella, det vakre og estetiske, og rebell, det opprørske og ukonvensjonelle. Jeg er jo ikke helt konvensjonell, smiler Audrey Larsen, bak klesbutikken Rebella.

Audrey Maria Larsen, har drevet klesbutikken Rebella i Thorvald Meyers gate i 24 år. På kleshengerne i butikken finner du nøye utvalgte plagg. Hun stryker fingrene over sømmene, langs de delikate strikkegenserenes både tette og løse masker og på gullsmykkene som alle har sin lille historie.

– Dette er en kleskulturoase, sier en av kundene.

Kvalitet i alle ledd

Audrey viser frem en brun skinnveske som er håndvevd, og som er garvet med med bjørk for å gjøre den ekstra myk. Kvaliteten ettergår hun i sømmene.

– Langvarig mote, det er det handler om. Jeg ønsker ha gode, myke og delikate stoffer her, som ull, cashmere, viskose, bomull, lin og silke, og minst mulig kunststoff. Vakre klær og vakker kunst er kanskje ikke det viktigste i livet, men det påvirker oss mer enn vi er klar over.

– Jeg vil selge klær som folk blir forelsket i, som de bruker i mange år fremover. Klær som består av naturmaterialer omslutter kroppen og beveger seg annerledese enn klær laget av kunststoff, de har en type stivhet over seg. Klær skal være behagelige, litt som en «second skin» opplevelse.

Mote som kunst

Butikken satser stort på merker som har et kunstnerisk tilsnitt, men som også er funksjonelle og bohemske. Det italienske merket Transit er blant bestselgerne og henger metervis i butikken.

Over Transit-klærne henger den norske smykkedesigneren Bjørg Jewellery på rekke og rad. Audrey trekker frem kolleksjonen som var inspirert av den surrealistiske kunstneren Dora Maar, som også var musen til Picasso.

– Picasso ødela karrieren hennes, det er med det utgangspunktet denne kolleksjonen er laget. Det er så vakkert! Bjørg er en helt unik norsk designer, det tar ingen ende på hennes kunstneriske kreativitet. Vi er den forhandleren som har mest Bjørg i landet, sier Audrey.

En sansehage

Audrey tenker på butikken litt som en sansehage. De vakre og myke stoffene skal falle riktig på kroppen, de avstemte fargene skal være avslappende, varige og klassiske plagg i garderoben. Å handle på naturens premisser ligger uansett nærliggende for butikkeieren, som ofte snakker med kunder om hennes andre store lidenskap.

– Jeg har dyrket mye av min egen mat de siste 15 årene, og i dag er vi ca 80% selvforsynte med bær, krydder, saft og grønnsaker, og alt er selvfølgelig dyrket økologisk i vår lille hage. Vi har ca 74 forskjellige sorter der. For et par år siden begynte jeg på en to-årig utdannelse i økologisk jordbruk på Høyskolen i Innlandet, jeg tok også kurs i permakultur og jordfruktbarhet. Etter det har jeg holdt flere kurs i økologisk hagebruk og jeg snakker ofte om det med faste kunder i butikken, sier hun.

Med fra starten

Audrey har drevet butikken Rebella i Thorvald Meyers gate siden 1995. Den gangen var det nedgangstider, hun husker at bankrenten var på 17% og at mange la ned eller gikk konkurs. Lokalene på Grünerløkka stod ledig som perler på en snor.

– Jeg var overbevist om at bydelen ville blomstre og bli et sjarmerende og unikt strøk med tiden, litt som Greenwich Village.

Hun sier at hun merker stor forskjell fra tiden hun åpnet til i dag, og at det er tydelig at Grünerløkka står på ønskelisten over stedene turister vil besøke når de kommer til Oslo.

– Løkka har utviklet seg fra å være en lite verdsatt bydel til å bli et hipt og sjarmerende sted med unike butikker og utesteder som flere internasjonale reiseguider og magasiner har skrevet om. Vi merker en stor tilstrømning av turister fra hele verden nå de siste årene.

Baksiden med oppmerksomheten er at pengesterke kjeder gjør sitt inntog i gatene.

– Vi som driver butikk på Løkka har et ønske om at området skal bestå av mange unike og spesialiserte småbutikker, uten for stort innrykk av flere kjeder. Jeg opplever at folk i nærmiljøet er bekymret for det, at vi på sikt kan bli skviset ut. Da er det desto viktigere at vi som butikkeiere og forbrukere støtter hverandre og er bevisste på våre valg, for hvis du vil at vi skal være her i morgen, så må du bruke oss i dag.

Dette er en del av butikkhistorier Visitløkka gjør for sine medlemmer.

Rebella holder til i Thorvald Meyers gate 52. Les mer om dem her.

Å spille på lag med naturen er Løkkafolk gode på, les om UR kraft + kolonial her:

Urkraft til folket