Monthly Archives

februar 2019

Gin and tonic på Chair på Grünerløkka med Bareksten-gin

Gin-feberen fortsetter!

By | Butikkhistorier

Et lite stykke Løkka speiler seg i de store, runde gin-glassene på Chair. Glassets innhold er i toppklasse, og peker mot en årstid som såvidt har begynt å merke seg i Thorvald Meyers gate. Bare fortau, snø som smelter, sterk sol som bryter med butikkrutene og den blå himmelen som speiler seg i drinkglassene våre.

Trolig på våren spesielt, har den VM-vinnende destillatøren Stig Bareksten selv funnet urter å basere ginen sin på. Når vi smaker GT’en «Bareksten» på Chair fylles munnen med smaker av einebær, koriander, hylleblomst, blåbær og urter, masse urter. Derfor er resten av drinken enkel: nøytral tonic, sitronskall og en kvast koriander. Ærlig og upretensiøst fra et norsk marked som bare vokser; ginen er her for å bli.

Norges første ginbar

Erkan på Chair mikser gin and tonic

Erkan bak baren på Chair. FOTO: Richard Ashton

– Gin er en livsstil! Det er en av de beste brennevinene som brukes i cocktails i dag. Hvis du ser nøyere på de klassiske cocktailene ser du at 70% av dem er laget med gin. Men du kommer ikke bort fra gin&tonic. Over de siste ti årene har ginen blitt utrolig populær og hip. Vi la merke til hvordan ginbølgen drev over England og Spania og bestemte oss for å hoppe på den vi og, sier Chairgründer og medeier Erkan Yelkenci.

Han er en løkkagutt, født og oppvokst, og har holdt seg til Thorvald Meyers gate de siste ti årene. Det startet på Tealounge som barback og barista, før han begynte å mikse drinker og ble barsjef. Fem år etter åpnet de Chair som første gin and tonic-bar i hele Norge.

Interessen for gin plukket han derimot opp mens han studerte business og markedsføring i London.

– Det var helt umulig å ikke bli eksponert til gin i London. England, det britiske imperiet, er grunnen til at gin-interessen har eksplodert over hele verden! Da jeg var i Spania for 7-8 år siden ble jeg også introdusert til deres måte å drikke gin and tonic på. Store, runde copaglass servert med hundrevis av forskjellige gin and tonics. Det var der ideen om Chair startet, sier han.

«Grab a chair»

Atmosfæren i baren ligger i navnet; finn deg en stol og slå deg ned. Erkan forteller at det var en venn, Johan Rock, som kom på navnet.

Husets gin and tonic med granateple og hylleblomst

Huset GT

– Navnet var enkelt å huske og passet utrolig godt til en bar. Alle liker å sette seg ned for en drink og dele bordets gleder. Vi likte ideen om Chair så godt at vi kalte den neste baren Couch, sier han og smiler.

Chair bugner av gin, og har et stort utvalg av norske merker. For dem er det viktig at den norske ginkulturen er på utstilling i hyllene. Der blir det stadig trangere om plassen

– Da vi åpnet Chair var det rundt 60 forskjellige ginmerker i landet. Per nå er det rundt 400-500! Det viser hvor i vinden ginproduksjon er. Med gintrenden fulgte en bølge av ny tonic. Premium-tonic som blir laget i dag utgjør den store forskjellen i smak, og har gjort mye for at det er et så godt marked for gin som det er i dag, sier han.

Erkan forteller at det er ekstra stas at norsk gin produseres såpass lokalt som det gjør, som for eksempel Bareksten fra Hordaland eller Harahorn fra Aust-Agder.

– Vi fokuserer på norsk gin og norske råvarer, siden vi tross alt er Norges første ginbar. Det som er fantastisk med norsk gin er de fleste destillatørene bruker lokale råvarer. Sammenlignet med andre gin-land produserer vi utrolig mye lokal gin. Hva interessen angår er vi ikke helt på høyde med land som England ennå, men det kommer, tror jeg. Det ser vi på Oslo Ginfestival, for eksempel, der bare flere og flere deltar.

Hva drikker sjefen selv mon tro?

Av spørsmålene Erkan blir spurt oftest troner hva han helst drikker selv på toppen. Et spørsmål som ikke nødvendigvis er enkelt å svare på.

– Det er jo komplisert… Jeg elsker alle typer gin and tonics, og det avhenger helt av hva slags humør jeg er i – og settingen! I en seriøs setting ville jeg nok gått for en seriøs London dry med sitronskall, eller en dirty martini. Hvis jeg føler meg feststemt derimot velger jeg fort en mer fruktig og blomstrete gin and tonic. Som vår husets gin and tonic, den er perfekt for fest. Blomstrete gin med hyllebærblomst, toppet med granateple!

Urtedilla

Gin and tonic herbs Chair

Foto: Chair

Selv merker Erkan at folk blir mer og mer interessert i å utforske ginmarkedet, og at mange beveger seg bort ifra den klassiske typen London dry gin, og retter seg mer mot gin-kategorien i det store og hele. Gin har tradisjonelt sett vært dominert av einer, men i de siste åra har ginmerker som ikke legger sin lit på sypressfamilien fått sin tid i rampelyset.

– Interessen for lavendel, agurk og bær er merkbar. Du har de typiske eksemplene som Hendricks og Tanquarey 10, men også ginmerket Brockmans som er basert på grapefrukt, blåbær, bjørnebær. Folk trekkes mot disse typene fordi de selv vil eksperimentere med brennevinet, sier han.

Derfor har Chair det siste året fokusert ekstra på forskjellige urter selv.

– Vårt syn på en god gin and tonic er at du kan gjøre så uendelig mye mer enn å være old school med sitron, lime og grapefrukt. Vi bygger menyen vår på urter som kamomille, oregano, dill, koriander, persille, prikkperikum. Du kan alltid finne de urtene som menyen er basert på på nettsidene våre, sier han.

Dette er en del av butikkhistorier Visitløkka gjør for sine medlemmer.

Tenker du å ta turen til Chair? Onsdager og søndager er det rimelige priser.

Chair holder til i Thorvald Meyers Gate 45, midt på Grünerløkka For mer informasjon om Chair gå inn på: www.chairoslo.no eller ring på +47 926 07 023.

Flere anbefalinger her:

Tørst i Thorvald Meyers gate

Aku Aku cocktails i Thorvald Meyers gate

Aku Aku cocktails i Thorvald Meyers gate

Tørst i Thorvald Meyers gate

By | Butikkhistorier

Klokka er halv fem, uka har vært forsvinnende kort, men fredagsfølelsen får de tre neste dagene til å virke uendelig lange. Vi møtes i Thorvald Meyers gate for å drukne ukas forpliktelser, møter og kollegaer i ølglasset.

Foto: Espen Hagestrand

Løkka har gått igjennom en liten revolusjon de siste årene. Proletarens ølhage møter den nye tida; fatøl, halvfermentert naturvin og surøl av villgjær? De to verdenene snakker egentlig ikke samme språk, men her er de  forent på menyen. Vi starter med noe enkelt, en pils på Parkteatret.

Her sitter følelsen av Løkka i veggene. Tilbake i 1907 var lokalet Grünerløkkas kino, Parkteatret Kino, og baren spiller videre på sin kulturarv. Bilder fra begynnelsen av 1900-tallet viser det samme buede inngangspartiet som står der i dag, og de store bokstavene som staver barens navn, viser ny og gammel mentalitet i skjønn forening.

En bar i art-deco-stil møter oss, det er upretensiøst, men ikke tilfeldig eller halvveis. Nostalgiens klisjeer er også lagt igjen i døra. Vår egen tid viser seg tydeligst i tappetårnet, der de

Parkteatret på 50-tallet

skilter med både norsk og utenlandsk mikroøl. Musikken tvinger oss til å sette oss nærmere hverandre, for her skal det etterhvert bys opp til sittende dans. Vi drikker hurtig opp, den pulserende fredagsstemningen, både fra høytalerne og fra klientellet, forteller oss til å gjøre det.

Hvor mange helomvendinger, i kultur og konsept, kan vi gjøre i løpet en kveld? Med det som en slags ambisjon setter vi kursen videre til Parkteatrets lang mer fargerike kusine, cocktailbaren Aku Aku.

Aku Aku Tiki Bar. FOTO: Aku Aku privat

Hawaiimønstrede skjorter er bartendernes uniform for kvelden, og konseptet er ikke til å ta feil av. Med navnet gjør baren sitt for å løfte blikket fra sitt geografiske ståsted i Thorvald Meyers gate ved å nikke tydelig til nasjonalhelten Thor Heyerdahls virke, som etter sin ekspedisjon til Påskeøya i 1955-56 ga ut boka og dokumentarfilmen «Aku Aku».

Menyen gjør sitt for å få deg påseila, store «cocktail-bowls» er en klar favoritt på mange av bordene ved siden av oss. Selv får vi anbefalt det meste med chili på menyen, og velger en variant med pasjonsfrukt og chili, og en langt mer vågal en, som ryker av brent kanelstang, som gir oss betimelige (dog mer sofistiskerte) Long Island-vibber. Betjeningen bak baren er tydelig venner, de klemmer og tuller, og får oss selv i godt humør.

I tro løkka-tradisjon er lokalet lite, og siden vi tross alt fikk sitteplasser føles baren eksklusiv ut. Dette er ikke stedet hvor en proletar dranker med gebiss melder at han har jobbet med den samme halvlitern de siste tjue åra, men baren bærer likevel mye løkkaidentitet.

Hyllene er overfylte med klenodium: liksom-tikistatuer, originalt kalt moai, som det flytende gullet kan sjenkes i. Masker, hawaiiroser og lanterner får gjestene til å føle seg som i en liten kahytt. Men også løkkas hjerte for maksimalistisk, eklektisk interiør viser seg her. Strigla minimalisme skal du se lenge etter i denne gata, og godt er det. Her er det så mye på utstilling at du ikke trenger å være det selv.

Rebells Lina Lipanek med barens månedlige DJ-liste

Vi fortsetter å bygge promillehøyden i et barlandskap langt fra Thor Heyerdahls kahytt. Det ligger også i navnet; vegg i vegg til metodistkirken på Grünerløkka er Rebell et lite opprør. Her gjør de som de vil, og en herlig løkkamentalitet melder seg i baren. De er hyggelige, men serverer heller ikke noe ydmyk «kundene vet best»-attityde. Det liker vi, personlighet over stive servicefraser.

Den ene bartenderen er nytt inventar kan han fortelle, og improviserer frem en whisky sour med noe eplegreier i. Rebell er som ekstrakten av et gutterom på 80-tallet. Nakne damer med frodig busk på toalettet, mørk belysning, glossy plakater av babes og masse gode 80s tunes på vinyl; alt fra det glade 80-tall her.

Stedet gjør seg kanskje ekstra godt i de sene nattestimene, for DJs annonseres hver måned på sosiale medier – eller på tavla i lokalet. Her skal det synges høyt og danses vilt og uhemmet. 80-talls slagerne spilles på rekke og rad: de skammelige gledene, de nostalgiske og de bent fram gode.

Vi setter oss ved vinduet, og den ellers flotte utebakgården er dekket av snø. Vi noterer å definitivt komme tilbake når våren melder seg.

Før promillen setter seg i balansenerven kommer vi oss opp til Grünerløkka Brygghus, som er en av flere øl- og dermed kulturinstitusjoner i gata. I baren møter et stort ølutvalg oss, både i form av ølcocktails, øl brygget på brygghuset selv og importert øl på flasker og tapp.

Grünerløkka Brygghus

Det er en reise i tid og sted å bevege seg fra Rebell til Brygghuset. Et nostalgisk interiør er fortsatt tilstede, men her tas vi heller tilbake til 20- og 30-tallet, og dens togstasjoner og -salonger. Kupeen vi setter kunne lett ha ristet over over togskinnene, det er enkelt å se for seg. Stedet er gastropub så vel som ølsted, og her er ingen valg tilfeldige. Maten er hentet fra det engelske og franske kjøkkenet, og alt passer naturligvis til ølen de serverer. Fast på menyen er skikkelig comfort food som «Bangers and mash» og «Fish’n’chips».

I motsetning til de fleste andre steder på Løkka er menyen enkel å lese, dunkel belysning er ikke deres greie. De to som starter å råkline foran oss hadde sikkert tjent seg med dunklere belysning, men vi koser oss både med underholdningen og effekten av å kvikne til på en ellers mørk vinterkveld.

Å handle lokalt er et viktig slagord på løkka, og i møte med gravingen i Thorvald Meyers gate, har ordene blitt enda viktigere. Grünerløkka Brygghus er blant dem som har gjort sitt for å satse på nærområdet, både gjennom mikrobryggeriet i seg selv, som tilbyr ølsmaking og omvandring i bryggeriet – og gjennom sin årlige mikrobryggfestival på sensommeren. Vi skåler for det med en med lokal øl og takker for kvelden.